Det Norske Akademis Ordbok

"med ord"

72 treff

  • erkjentlighetsfølelse

    substantiv følelse av erkjentlighet ...
  • subbestell

    substantiv subbete, uordentlig, urenslig stell ...
  • ordlek

    substantiv lek med ord ...
  • smede

    verb håne, fornærme (med ord) jf. smedeskrift ...
  • ordsmed

    substantiv person som er flink, oppfinnsom med ord ...
  • ulett

    adjektiv gravid jf. barntung ...
  • afatiker

    substantiv person som lider av afasi ...
  • hosomaki

    substantiv tynn maki, tradisjonelt med bare én ingrediens i tillegg til ris jf. futomaki ...
  • italesette

    verb sette ord på ...
  • alvorstale

    substantiv alvorlig, seriøs (og streng) tale ...
  • ordlig

    adjektiv som gjelder eller foregår med ord ...
  • forknippe

    verb forbinde ...
  • dramaturgimodell

    substantiv modell som illustrerer en fortellings dramaturgiske oppbygning, utforming ...
  • ordhittig

    adjektiv flink til å ordlegge seg ...
  • ordstrid

    substantiv strid med ord ...
  • sjonglere

    verb drive akrobatiske kunster ved å kaste og spille med objekter i luften, manøvrere, behandle på en lekende, elegant, fri måte(skjødesløst) stokke...
  • klingeling

    substantiv klingende lyd fra klokke, bjelle e.l. ...
  • intertekst

    substantiv likheter som forbinder (skjønn)litterære tekster jf. inter- ...
  • mulle

    verb mumle, nynne jf. sulle ...
  • fortrolighetskunnskap

    substantiv kunnskap som tilegnes gjennom erfaring, og som innebærer forståelse, innsikt, intim kjennskap (som ikke lett lar seg uttrykke med ord) til forskjell fra bl.a. påstan...
  • transponere

    verb overføre (musikkstykke) til en annen toneart, overføre ...
  • inte

    adverb ikke ...
  • versemakeri

    substantiv det å forfatte vers på mekanisk, håndverksmessig, åndløs (men produktiv, iherdig) måte, vers, dikt forfattet på åndløs, h&arin...
  • dysleksi

    substantiv sviktende eller manglende evne til å lese og/eller skrive ...
  • kull

    substantiv (øverste del av) hode jf. hodekulls, kullkaste, kullseile ...
  • menneskespråk

    substantiv kommunikasjon med ord, til forskjell fra dyrs kommunikasjon, forståelig språk (uten store innslag av fremmedord og fagspråk) ...
  • leksikalsk

    adjektiv som gjelder, har å gjøre med ordbøker, som gjelder, har å gjøre med leksika, som gjelder, har å gjøre med ord(forråd) (og ordbety...
  • ark

    substantiv firkantet stykke papir, 1/24 av en bok skrivepapir trykt ark papir som brettet etter et bestemt system vanligvis danner 16 sammenhengende boksider ...
  • snaske

    verb spise med smattende lyd, naske, skynde seg (vekk) jf. hute ...
  • avmale

    verb gjengi i maleri, skildre (i bilder eller med ord)gjøre anskuelig jf. avskildre ...
  • duppeditt

    substantiv uspesifisert liten sak ...
  • folkeminne

    substantiv menneskers felles minne, erindring, fellesbetegnelse for ikke-materielle kulturuttrykk (som folkediktning, overtro, skikker) som er overlevert fra gammel tidvitenskapsgren, fag som h...
  • slang

    substantiv uformelt talespråk i lavere sosiale lag, især i byer, (språk med) ord og uttrykksmåter som bryter med normalspråket på en uhøytidelig, fant...
  • onomatopoetisk

    adjektiv som gjelder eller minner om lydord ...
  • håndgripelighet

    substantiv det å være håndgripelig, konkret, bruk av hendene (til slag eller på annen måte) under angrep eller sammenstøt ...
  • hylle

    verb ligge dekkende over (eller omkring), jf. tilhylle, omhylle, svøpe innsvøpe, vikle (omkring) ...
  • magiker

    substantiv person som driver magi, påvirker, manipulerer omgivelsene ved hjelp av overnaturlige krefter, tryllekunstner person som er imponerende dyktig (til å håndtere, behand...
  • sesjon

    substantiv møte særlig av kollegium, råd, forsamling e.l., tidsrom da en domstol (særlig Høyesterett) holder møter, er samlet til arbeid, tidsrom da Storti...
  • ubeskrivelig

    adjektiv som ikke lar seg beskrive (eksakt) med ord, som er av så stor virkning, intensitet e.l. at det ikke kan beskrivesav usedvanlig høy grad, ...
  • briske

    verb kjekke seg ...
  • uutsigelig

    adjektiv som ikke lar seg uttrykke i ord, jf. uuttalelig, ubeskrivelig ...
  • unevnelig

    adjektiv som (på grunn av sin opphøyede eller hemmelige karakter) ikke kan nevnes eller uttrykkes med ord, jf. ubeskrivelig, uutsigelig, som man av blygsel, anstendighetshensyn i...
  • bonus

    substantiv beløp som utbetales av virksomhets, selskaps overskudd til deltagerne, reduksjon i forsikringspremie knyttet til bestemte betingelser, f.eks. ansiennitet ekstragevinst nå...
  • gyselig

    adjektiv skremmende, fryktelig, avskyelig ...
  • avrunde

    verb gjøre rund, øke eller redusere (en tallverdi) til nærmeste runde tall delabialisere, avslutte (noe) (med ord eller handling) ...
  • skrekkelig

    adjektiv uhyggevekkende, forferdelig fæl, ualminnelig ...
  • slit

    substantiv kraftig riving, rykk, smerte, skade eller sykdom pga. overanstrengelse slitasje, tungt arbeid eller strev ...
  • tusle

    verb bevege seg varsomt, listende med svak lyd, som når vinden rasler i tørt løv, jf. tasle, rasle svakt, fint (i løv), (med svak lyd) pusle, sysle, stelle (me...
  • tone

    verb lyde med toner, klang, sang, musikk, nynne (melodi, sang), frembringe rytmisk lyd, brus, klar og bærende, stemt lyde, tolke, gi uttrykk i toner, i sang, musikk, gi en viss far...
  • surre

    verb (ved bevegelse) lage en svakt summende, vibrerende lyd, lyde, høres som dempet, utydelig summing, lage en susende, spinnende, summende lyd, steke eller koke på jevn, svak...
  • hale

    verb trekke, dra (til seg), slepe, trekke seg, tjene jf. hole ...
  • vekst

    substantiv det å vokse, det å vokse, utfolde seg, utvikle seg, det å vokse, økes, tilta (i mengde, omfang, tall) jf. oppvekst, misvekst, størrelse eller form som ...
  • flink

    adjektiv rask, dyktigvennlig, hjelpsom, imøtekommende mot andre, teknisk dyktig, god (men uten skapende evne eller personlig preg) ...
  • røpe

    verb på forrædersk vis avsløre, gjøre kjent (noen som vil være skjult eller ønsker å forbli ukjent), gjøre kjent, åpenbare, angi (...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, som (bare) for en del er det som substantivet betegner, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, fu...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • språk

    substantiv system av konvensjonelle tegn og symboler som mennesker bruker for å uttrykke seg og for å kommunisere med hverandre, jf. talespråk, tegnspråk, skriftspr&arin...
  • hun

    pronomen (personlig) henne om det gjerne i overensstemmelse med de tilsvarende substantivers genus i muntlig språk, den, jf. vedkommende, hen, du, jf. han ...
  • sannhet

    substantiv det å være sann, i overensstemmelse med virkeligheten, noe som er sant (især brukt om det som faktisk er sant, i motsetning til det som bare tilsynelatende er det),...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • lek

    substantiv det å leke, en bestemt type leking som utføres etter bestemte regler (og som ofte har en bestemt betegnelse), noe som (overraskende) foregår på en svært...
  • sted

    substantiv avgrenset område, plass (hvor noe befinner seg, foregår), rom, plass (med tanke på opphold, hvile e.l.), hus, bygning (med tilgrensende område) som bosted, (n...
  • spill

    substantiv rask, urolig, skiftende bevegelse, veksling mellom farger eller lys og skygge jf. minespill, muskelspill, handling, uberegnelig, lunefull handling eller sammentreff av forhold, omsten...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • leve

    verb være til som biologisk vesen, være i live, føle seg (fullt og helt) hjemme, lykkelig i tilværelsen, gjennom sitt liv bli til (det som en tilføyet beste...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • adverb på den måte, så som, og så videre, og så fremdeles så gud, så menn, så min santenslik som forholdene er, under alle omstendigheter s...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...

Viser treff 1 til 72 av 72 totalt