surre
verb
MODERAT BOKMÅLsurret, surret, surring 
preteritum
surret
perfektum partisipp
surret
verbalsubstantiv
surring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`r:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
særlig sjøfart
binde (gjenstand, person) til noe som står fast for å
sikre i sjøgang
SITATER
-
refleksivt[han] havde se’t braatet itide og sprunget forud og surret sig
-
[gamlebassen] stod surret ved siden af ham ved rorstangen
-
alt på dekk blev surret og forstøttet så godt som mulig(Seilas 1936/5/1)
-
alt som ikke var surret ble nådeløst skylt på havet(Roy Jacobsen og Anneliese Pitz Mannen som elsket Sibir 12 2019)
1.1
binde, gjøre fast ved omvikling med tau e.l.
EKSEMPEL
-
surre et anker, et vognlass
SITATER
-
på bagsædet er en kuffert surret
-
de fire kjælkerne blev surret| fikk lasten bundet fast
2
omvikle gjenstand, pakke e.l. med tau, hyssing (særlig
for å holde den sammen eller holde innpakningen på plass)
EKSEMPLER
-
pakken var dårlig surret
-
surre en stek
SITAT
-
[jeg] tenkte at jeg hadde tatt på meg for lite klær, men heldigvis hadde jeg surret et skjerf rundt halsen(Ole Robert Sunde Penelope er syk 7 2017)
3
spjelke, føye sammen (deler av noe som er brukket) ved
ombinding med flere tette tørn med tau, hyssing e.l.
EKSEMPEL
-
surre en brukket skistav