Det Norske Akademis Ordbok

ordhittig

ordhittig 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGordhittig
nøytrum
ordhittig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`rhiti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd jf. dialektalt hittig, hittug 'flink til å finne på eller oppdage; oppfinnsom, observant'; jf. også ordhitten, verbet hitte, suffikset -ig og svensk ordhittig
BETYDNING OG BRUK
flink til å ordlegge seg
; kreativ med ord
; ordhitten
SITATER
  • han var altid saa trøjsom og ordhittig i sit snak
     (Knut Hamsun Rosa 312 1908)
  • det var nu ogsaa fa’n saa ordhittug den gutungen var!
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 219 1917)