Det Norske Akademis Ordbok

ubeskrivelig

ubeskrivelig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubeskrivelig
nøytrum
ubeskrivelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ubeskri:´v(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av beskrive; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke lar seg beskrive (eksakt) med ord
SITAT
  • Cecilie manglede ligesom disse blide, ubeskrivelige mellemstrænge
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 107 1886)
2 
som er av så stor virkning, intensitet e.l. at det ikke kan beskrives
SITATER
2.1 
om følelse, sinnsstemning
 av usedvanlig høy grad
; utrolig
SITATER
  • vor forbauselse var ubeskrivelig
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 58 1903)
  • ubeskrivelig begeistring
     (Nationen 1935/17/3/6)
  • en ubeskrivelig lettelse strømmet gjennom blodet fra et dyp langt nede i kroppen et sted
     (Geir Pollen Kallemann 16 2005)
2.2 
som gradsadverb
SITATER
  • [jeg er] saa ubeskrivelig lykkelig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 455)
  • så munter. Og så ubeskrivelig forælsket
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 165)
  • gryn kokt i melk tilsatt den ubeskrivelig kvalmende kombinasjonen av sukker og smeltet smør
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)