klingeling
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; klingelinget, klingeling 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klingelinget
ubestemt form flertall
klingeling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kliŋəli´ŋ:]
ETYMOLOGI
substantivering av klingeling
BETYDNING OG BRUK
klingende lyd fra klokke, bjelle e.l.
SITATER
-
den spæde døende klingeling
-
det ringte i hustelefonen. Og dette lille klingeling hadde en eiendommelig virkning paa Karl Johan Pettersen
-
overførtjeg vilde … bare vise, hvilken højde, man kunde drive det til med ord, derfor blev disse stumper bare ord, pene ord, klingeling(Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 54)