onomatopoetisk
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[onomatopoe:´tisk]
ETYMOLOGI
etter gresk onomatopoietikos, jf. tysk onomatopoetisch;
til onomatopoetikon; jf. suffikset -isk og poetisk
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
som gjelder eller minner om lydord
; lydmalende
SITATER
-
det lydbetegnende (det onomatopoietiske) ved et ord er af værd, men især for digteren(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 177)
-
mange ord er … oprindelig onomatopoietiske, men i tidens løb saa stærkt forandrede, at de ikke længer kan gjenkjendes som saadanne og derfor heller ikke er umiddelbart forstaaelige
-
navnet Quisling var på grunn av sine fonetiske egenskaper i høi grad egnet til å vekke minnelser om mindre sympatiske begreper. Hvislelyden gav det en nesten onomatopoietisk betydning i likhet med ord som «fisling», slangens «hvisling» osv
-
den første lille antydning til det onomatopoetiske begrepet [bebop]
-
frimodig brettet jeg kartet over India ut over bordflaten og ga meg til å lete etter onomatopoetiske stedsnavn(Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 50 2002)