hale - Det Norske Akademis ordbok

hale

verb

MODERAT BOKMÅLhalte, halt, haling

preteritum

halte

perfektum partisipp

halt

verbalsubstantiv

haling

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ha:`lə]

ETYMOLOGI

av norrønt hala, fra middelnedertysk halen

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

trekke, dra (til seg)

1.1

med objekt og retningsbestemmelse

1.2

især sjømannsspråk, med ord som line, trosse, talje, skjøt som (underforstått) objekt

slepe

refleksivt

nå sjelden, om vind

trekke seg

; dreie

muntlig, nå sjelden, mest i infinitiv

tjene

trekke, dra (til seg)

EKSEMPLER

de halte i hver sin ende av tauet
hal i og dra!

SITATER

hejse og hale under opsang og hallojer

(Amalie Skram Samlede Værker II 112)
han halede til med begge hænder

(Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 207 1900)
[ringeren] var ifærd med at hale i klokketouget, for at begynde kimingen

(Lys og Skygge 1908/nr. 8/31 Kristian F. Biller)

| fra fortellingen «I sidste Øieblik»
hale kraftig paa aarene

(Gabriel Scott Kilden 102 1918)

| ro med kraftige åretak
vi satte i gang alle tre med hver vår tømmerhake, og vi halte og dytta og dro

(Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
hun sto på den andre siden og halte og dro i ham

(Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)

UTTRYKK

halende part

sjømannsspråk

fri ende av en taljeløper, som det hales i

| til forskjell fra fastepart

1.1

med objekt og retningsbestemmelse

EKSEMPLER

hale inn trossen, snøret
hale til land, kai, ut i bøye
hale seg i land
de måtte hale tilståelsen ut av ham

SITATER

hale skibet ud af dokken

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 145 1877)
jeg kan da, for fan’, ikke hale bestillinger ned fra månen til ham!

(Henrik Ibsen Bygmester Solness 11 1892)
det burde være en smal sak å hale båten inn til land. Men alt tauverket er stivfrosset

(Jon Michelet Et hopp i døden 110 1989)
jeg har falt gjennom et tidshull og havnet nede i slimdypet. Noen må hale meg opp herfra

(Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
hun halte seg inn på grunnen med armene

(Øystein Lønn Hva skal vi gjøre i dag? 95 1995)
Frank Jensen var en fåmælt mann. Jeg måtte formelig hale ordene ut av ham

(Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
Filtvedt haler en lefsete notatblokk opp av jakkelomma

(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
hun haler seg opp den lealause bryggetrappen

(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
han halte i land ørret etter ørret

(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
jeg verket etter å hale svaret ut av henne

(Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)

UTTRYKK

hale i land

se land

hale ut

overført

få til å vare lengst mulig

hale ut tiden
hal rejsen ud

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 87 1873)
jf.

han drak en lang klunk av melkeflasken og no’en små attpå for at hale på svaret

(Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 48)
jeg kommer til å fortelle ham alt om Furore. Jeg haler det ut

(Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)

hale flagget

fire flagget

1.2

især sjømannsspråk, med ord som line, trosse, talje, skjøt som (underforstått) objekt

EKSEMPLER

hale an
hale tott

| jf. tott

SITATER

to menn i en havseiler halte i en trosse

(Øystein Lønn Hva skal vi gjøre i dag? 74 1995)
[han] hadde aldri halt i et skjøte eller gått i et ankerspill

(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)

slepe

SITATER

naar Sivert Jespersen læste af postillen, kom djævelen halende med de to hundrede tønder salt

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 283 1882)
vi kunne tydelig se hvordan de gikk opp bakken … hvordan de halte på sekken og en slags sammenleggbar stol

(Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)