Det Norske Akademis Ordbok

hun

Likt stavede oppslagsord
hun 
pronomen (personlig)
BØYNINGhunkjønn tredje person entall, avhengighetsform henne, eieform hennes
UTTALE[hun:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hon; akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar; jf. også dialektalt a
BETYDNING OG BRUK
1 
om person av hunkjønn
EKSEMPLER
  • mor lovte at hun skulle tenke på det
  • det er hun som har sagt det
  • det er henne (eller hun) du skal spørre
  • jeg er større enn, like stor som henne (eller hun)
  • tanten din, hun er vel snart frisk igjen
     | brukt for å gjenoppta subjektet
  • mor er ute og går tur, hun
     | etterhengt en setning
  • hun er så godtroende, naboen
     | brukt foregripende
  • jeg mener henne (eller hun) som står der borte
     | brukt trykksterkt og påpekende
SITATER
  • din vesle syster, hende æder jeg op
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 47)
  • min datter var intet at agte på; hun var, Gud bedre det, mager og grå
     (Henrik Ibsen Digte 97 1875)
  • det var hun, som havde tilført dem denne nye, kostbare broder
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 143 1882)
     | om madam Torvestad
  • «Hun der kaprer de mig ikke saa let!» hviskede kanoneren; han pegte med piben efter Sara
     (Jonas Lie Gaa paa! 175 1882)
  • Margit, – hun er da vel fornøjet?
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 21 1883)
  • mor står midt oppe i sildesalaten, hun
     (Henrik Ibsen Vildanden 104 1884)
  • fru Allmers og ingeniør Borgheim kommer gående nedover skogstien; hun foran: han bagefter
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 107 1895)
  • se på hende der, De
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 45 1899)
  • min veninde i Rouen, hende i pensionatet, sender mig idag Figaro og Gil Blas
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 181)
  • [madammen ble så grepet at] taarerne kom hende i øjnene
     (Amalie Skram Samlede Værker II 391)
  • tenk om det kunde dandere seg for henner
     (H. Wiers-Jenssen Jan Herwitz 10 1943)
  • muntlig, med subjekt i avhengighetsform
     
    «Jeg heter Nusse, og henne heter Brit-Karen,» sa den ene piken
     (Anne-Cath. Vestly Aurora i blokk Z 52 1966)
  • vi har tidligere skrevet om «progressive» mennesker som omtaler Gud som «hun»
     (Dagen 1976/167/3/1)
  • dialektalt
     
    hu gikk hånd i hånd med Goggen i går, roper en fra parallellklassen
     (Tove Nilsen G for Georg 238 1997)
  • hun kunne ikke la være å le da han sto foran henne med den gamle mammapanikken
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • dialektalt
     
    ho forteller oss om bilulykken da ho var lita
     (Line Merethe Nyborg Bare mamma som er Gud LBK 2010)
UTTRYKK
henne om det
det får bli hennes sak
2 
om dyr av hunkjønn, mest muntlig
 | gjerne i overensstemmelse med de tilsvarende substantivers genus i muntlig språk
EKSEMPEL
  • de hadde bare én ku, men hun gav til gjengjeld mye melk
SITATER
  • [for en nabo slo bjørnen] ned to naut, og for vor husmand skamferte han et, så hun måtte slagtes
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 267)
  • sinte, tykke humle-mor hun brummer
     (Hans E. Kinck Driftekaren 192 1908)
  • hun [dvs. «Kranselin»] hadde den lyten at skigar stod ikke for hende
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 2 1918)
  • naar «Gerda» [en hoppe] blir presset over evne, begynder hun at kaste
     (Morgenbladet 1929/184/4/5)
  • dialektalt
     
    jeg undres hvad ei slik ku tenker på når ho står slik og ser?
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 252 1933)
3 
som personlig pronomen for ting, forestilling e.l. som tillegges kvinnelige egenskaper og/eller som betegnes med ord av hunkjønn
EKSEMPEL
  • skuta ser ikke så fin ut, men hun er en god seiler
SITATER
  • min [forlovelses]lykke er alt stygt bleeg, og den gode doctor hjælpeløs, fornuften, har forudsagt mig hendes [dvs. lykkens] maaskee snart indtræffende salige hensoven
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 96 Jørgen Moe)
  • Skjøn-Vorma hun holder i krandset haand et trefarvet vimpelbaand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 182)
  • «De faar ikke staae paa den siden,» sagde tømmerhuggeren, idet han saae op efter granen, «for jeg har lagt henne did.»
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 43 1850)
     | jf. legge
  • «Aa, hun er tung, kjender jeg», siger Tharald idet han letter paa skreppen
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 154 1858)
  • du gav din muse blot et spark, så traved hun
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 11 1873)
  • Folgefonnen, hun er nu så fin, – ligger som en jomfru i skære lin
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 190)
  • hør bare paa rugden, hvor frisk hun knorter og trækker
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 94 1879)
  • nu har hun [dvs. fartøyet «Rutland»] faaet nordvesten paa sig
     (Jonas Lie Rutland 29 1880)
  • [han gledet seg ved å] tænke paa, hvorledes han manøvrerede det gode skib, og hvor smukt hun bar sig i den svære sjø
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 284 1882)
  • den onde ta’e solen, – hun gør halvt mig blind!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 64)
  • så tungt lå det [dvs. fjellet] over hende [dvs. bjørken], at hun syntes ikke at kunne drage pusten
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 1)
  • dialektalt
     
    sjæla er naa, som hu’ er, hu’
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 160 1895)
  • livet skal behandles som en kvinde. Skal man ikke være galant mod livet og la hende vinde paa sig?
     (Knut Hamsun Rosa 20 1908)
  • klokken slaar fire … – kjære mennesker, er hun saa mange?
     (Gabriel Scott Kilden 19 1918)
  • hun [dvs. musen] maatte være kommet frem fra et eller andet hul under stenen
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 108 1927)
  • verden, hun eldes ut
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene IX 40 Wilhelm Keilhau 1931)
     | sitat etter Eilert Sundt
  • hun [dvs. damperen] blev holdt i fart inntil den 5te mars 1918
     (I. Øvreseth Vi som var våbenløse 200 1932)
  • det var da malisjøsk som hun kan rænde! sa Hendrik om bilen
     (Knut Hamsun Men livet lever I 244 1933)
  • jeg fikk noen … stiklinger av [orkideen] Cypripedium barbatum, hun [dvs. planten] var hvit og grønn og fiolbrun
     (Urd 1952/505)
  • dialektalt
     
    om vinteren liker reka seg best på grunt vann, men om sommeren padler hu’ seg fram overalt
     (Dagbladet 1971/97/10/4)
  • men hvem skulle bygge skuta, og hvordan skulle hun konstrueres?
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • det var først … når Venus ville seile inn over selve solskiven, at hun kunne observeres som en mørk prikk
     (Vetle Lid Larssen De stjernekyndige 481 2023)
     | i beskrivelse av venuspassasje
4 
muntlig, som demonstrativ foran et fellesnavn som refererer til en person av hunkjønn
 den
; denne
; den der
EKSEMPEL
  • jeg skal si hun var sint, hun naboen som banket på
SITATER
  • [hun] begyndte at spørre mig ut om Stine, hende piken som tjente her før
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 196)
  • «Hun damen din er også i byen,» sier Sigrun plutselig fra forsetet
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
5 
muntlig, som trykklett bestemmer foran kvinnenavn eller kvinnelig fellesnavn
SITATER
  • dialektalt
     
    hu’ Berthe er ikke grej
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 180)
  • skal tro, hun Ingrid sidder ensom hjemme?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)
  • da jeg kom nedover forbi nogle bergknauser der, saa var hun gamlemor ude
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 88 1879)
  • Per overtok hende Herberg
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 42 1917)
  • dialektalt
     
    jeg har en helsing til dig fra ho Ester, sier August
     (Knut Hamsun August II 168 1930)
  • dialektalt
     
    hvad vil han fa’r si’, hvad vil hu moe’r si’, naar de faar høre dette!
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 51)
  • dialektalt
     
    hun spurte om han hadde sett ho Nelly i Havstein
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
5.1 
muntlig, med trykk, foran kvinnenavn eller kvinnelig fellesnavn for å uttrykke at man ikke kjenner vedkommende (godt)
SITAT
  • «Den [danske serien] med hun Sofie … eh Sofie …» «Gråbøl.» «Ja, Gråbøl. Bra serie»
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
6 
som generaliserende pronomen om tenkt person uten hensyn til kjønn, ofte brukt som motvekt til overdreven bruk av han
 | jf. vedkommende, hen
SITAT
  • sjelden er den enkelte språkbruker seg bevisst når hun endrer sin språkbruk
     (Dagbladet 1977/46/3/2)
UTTRYKK
hun eller han
 | hun/han
som kjønnsnøytralt generaliserende pronomen
 | se han
7 
foreldet, brukt distanserende eller nedlatende som tiltalepronomen overfor en kvinne som man anser for å være av lavere stand enn en selv
 du
SITAT
8 
dialektalt, brukt om vær, forhold på sjøen e.l.
 | jf. han
SITATER