Det Norske Akademis Ordbok

snaske

snaske 
verb
MODERAT BOKMÅLsnasket, snasket, snasking
preteritum
snasket
perfektum partisipp
snasket
verbalsubstantiv
snasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt snase, snaske; jf. også dansk snaske, svensk snaska; trolig lydord; muligens også til naske
BETYDNING OG BRUK
1 
spise med smattende lyd
SITATER
  • to fete sugger gik og snasket i det mørke dynd
     (Sigrid Undset Husfrue 451 1921)
  • snyltegjesterne i arbeidernes ledende kredser, [som] velnæret snasker om med ord som nød og hevn, sult og revolution
     (Kristian Elster d.y. Den skjønne ungdom 269 1923)
  • [hun hadde] snasket rosiner
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • [folk] har vel hatt «Fanny og Aleksander» som et sukkertøy å snaske på i julen
     (Dagsavisen 06.11.2009/33)
2 
naske
; kvarte
SITAT
  • den fordømte gampen som for og snasket paa natters tider
     (Sigurd Sivertsen Ramsvaag 81 1921)
3 
dialektalt
 skynde seg (vekk)
 | jf. hute
SITATER
  • hut og tiks og snask ut med dig
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 78 1917)
  • alle [huskatteiere bør] snaske seg til veterinæren og få kattene sine kastrert
     (bladet.tromso.no 02.03.2007)