forknippe
verb
BØYNINGforknippet, forknippet, forknipping 
preteritum
forknippet
perfektum partisipp
forknippet
verbalsubstantiv
forknipping
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra svensk förknippa
BETYDNING OG BRUK
særlig i perfektum partisipp og i passiv
forbinde
; assosiere
SITATER
-
shintoismen er japanernes urgamle religion – en dyrkelse av naturens og forfedrenes ånder … Men Shintoismen forknippes også med det som var det aggressive og ekspansjonistiske Japan, dengang de militære hadde makten(Aftenposten 16.11.1990/6)
-
[tidligere var] sedelighet forknippet med ord som attest, forening, politi og sak(Klassekampen 15.05.2017/3)