Det Norske Akademis Ordbok

kull

Likt stavede oppslagsord
kull 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kul:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som koll; jf. eldre dansk kul
BETYDNING OG BRUK
nå bare i uttrykk og sammensetninger
 (øverste del av) hode
 | jf. hodekulls, kullkaste, kullseile
UTTRYKK
om kull
 (jf. norrønt um koll, grunnbetydning 'på hodet')
over ende
; til jorden
  • riv ej omkuld paa vejen frem til ære din gamle mor!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 13 1862)
  • troen, som De rev omkuld med ord
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 125 1873)
  • [skikkelsen] gaar vaklende og falder to gange omkuld
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 101 1903)
  • piccadoren … deiser omkuld med hesten
     (A-magasinet 14.07.1927/4)
  • de to var så fulle og forspiste at de ramlet om kull
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • bøtta skramla om kull og vannet rant utover gulvet
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)