Det Norske Akademis Ordbok

kull

Likt stavede oppslagsord
kull 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kullet, kull
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kullet
ubestemt form flertall
kull
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kul:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kul, av gammeldansk cull, tilsvarer norrønt kol; jf. nynorsk og dialektalt kol og (den opprinnelige dialektale uttale)formen køl
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
svart eller brunt karbonholdig stoff oppstått ved ufullstendig forbrenning av organiske stoffer, især planterester i form av torv
; bergart av organisk materiale
1.1 
kull i form av trekull, antrasitt, brunkull eller steinkull brukt som brenselsstoff
1.2 
enkelt stykke av kull
; forkullet stykke av noe som er eller har vært i brann
2 
kunst
 (stift av) fint bløtt trekull brukt til tegning
; kullstift
2.1 
kunsten eller teknikken å tegne med kull, kullstift
3 
kjemi, foreldet
 karbon
1 
svart eller brunt karbonholdig stoff oppstått ved ufullstendig forbrenning av organiske stoffer, især planterester i form av torv
; bergart av organisk materiale
EKSEMPEL
  • brenne ben til kull
SITAT
  • af salpeter med kul og svovel vorder krudt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 108)
1.1 
kull i form av trekull, antrasitt, brunkull eller steinkull brukt som brenselsstoff
EKSEMPLER
  • fyre med kull
  • bryte kull (i gruve)
  • et tonn engelsk kull
SITATER
  • en kamin med glødende kul i
     (Henrik Ibsen Vildanden 1 1884)
  • [smeden] lagde dygtig kul paa [avlen] og lod smeddrengene drage raskt i bælgstangen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 143 1879)
     | jf. smikull
  • «En kan da ikke kare ud kullene, før milen er slukt», sagde kulbrænderen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 333 1879)
  • det er sørgeligt, at den kullen skal være så nyttig og ligevel så svart
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 183 1897)
  • vi må inn [til Bahia] og ta kull
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 110 1934)
  • dialektalt
     
    det var mest seinhøstes eller på forvintern milene ble brent, og køla ble kjørt fram på hardangen (barfrosten) eller det første sleaføret
     (Reidar Holtvedt Fra Nordmarka og Krokskogen 167 1972)
  • dialektalt
     
    du har kol til påske
     (Leif B. Lillegaard Mor 76 1981)
  • dialektalt
     
    Geilo-møtets krav om mer køl og svovel
     (Aftenposten 1983/21/39/1)
     | sterkere betoning av helvetesstraffene
UTTRYKK
brenne kull
brenne tre (i mile eller på annen måte) til trekull
svart som kull
kullsvart
samle glødende kull på noens hode
se glødende
det hvite kullet
se hvit
kaste/skuffe/gi på køl
 (grunnbetydning 'fylle på kull på dampmaskin for å få den til å gå fortere')
overført, muntlig
 øke farten, innsatsen
; få opp farten
 | jf. køle på
1.2 
enkelt stykke av kull
; forkullet stykke av noe som er eller har vært i brann
EKSEMPEL
  • få fyr på kullene
SITATER
  • [det kom] en hel snefloke seilende, saa at hver kul og brand frasede og sluknede
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 309 1879)
  • hjemme ligger du i gruen, roder rundt i kul og emmer
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 14)
  • [taterkvinnens sønn] blev døbt i sluddets vælling, korset med et kul af asken
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 177)
2 
kunst
 (stift av) fint bløtt trekull brukt til tegning
; kullstift
SITAT
  • hun likte best å tegne med kull
     (Jon Peter Rolie Siste eventyr 84 1979)
2.1 
kunsten eller teknikken å tegne med kull, kullstift
SITAT
  • han … behersket enhver teknikk: kull, bløt blyant, pennetegning, lavering
     (Sonja Hagemann De tegnet for barna 37 1986)
     | jf. lavering
3 
kjemi, foreldet
 karbon