Det Norske Akademis Ordbok

magiker

magiker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magikeren, magikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magikeren
ubestemt form flertall
magikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´gikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gresk adjektiv magikos 'magisk'; jf. magisk og suffikset -er; jf. tysk Magiker
BETYDNING OG BRUK
1 
person som driver magi, påvirker, manipulerer omgivelsene ved hjelp av overnaturlige krefter
; trollmann
SITATER
  • den lidende og triumferende Odin, magikeren som gjennomgår lidelse
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 318 1975)
  • magikere, naturleger og alle slags sjarlataner fant et takknemlig publikum både blant adelen og borgerskapet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 510 2004)
  • det er ikke så vanskelig å se sammenhengen mellom magikernes tro på indre, skjulte energier i naturen og den moderne naturvitenskapens tidlige oppdagelser av usynlige naturkrefter som magnetismen og tyngdekraften
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 258 2013)
1.1 
tryllekunstner
; illusjonist
SITATER
  • et barn under en magikers forestilling
     (J.C. Heuch Vantroens Væsen 58 1883)
  • «Voilà!» sa Rhys Jernigan lik en halvhjertet magiker
     (Tom Egeland Codex 274 2018)
2 
overført
 person som er imponerende dyktig (til å håndtere, behandle noe bestemt)
EKSEMPEL
  • den lille fotballspilleren er en magiker med ballen
SITAT
  • [forfatteren] Kjell Askildsen er en magiker med ord
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)