Det Norske Akademis Ordbok

håndgripelighet

håndgripelighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; håndgripeligheten, håndgripeligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håndgripeligheten
ubestemt form flertall
håndgripeligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av håndgripelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være håndgripelig, konkret
SITAT
i flertall
 
håndgripeligheter
 bruk av hendene (til slag eller på annen måte) under angrep eller sammenstøt
SITAT
UTTRYKK
gå til håndgripeligheter
gå til fysisk angrep (med hendene)
; bruke fysisk makt
; ty til vold
  • frøken Diana skal fra den ømmeste modtagelse være gået til håndgribeligheder
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 171 1890)
  • de nøyde seg ikke bare med ord, men gikk til direkte håndgripeligheter
     (Jahn Otto Johansen Skumring i øst 58 1991)
komme til håndgripeligheter
med formelt subjekt
 bli slagsmål, håndgemeng
  • på blomstertorvet kommer det til små vennskapelige håndgripeligheter
     (Nidaros 1933/270/8/5)
  • det var nær kommet til håndgripeligheter, men Jan var skremt og fikk overtalt ham til å godta et forlik
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 173 1935)
  • under møtet kom det nærmest til håndgripeligheter mellom unge menn av konservativ og radikal legning
     (Nils Johan Ringdal Ordenes pris 119 1993)