Det Norske Akademis Ordbok

"få vite"

63 treff

  • diagnostisk

    adjektiv som gjelder diagnostikk ...
  • sentralbanestasjon

    substantiv sentralstasjon ...
  • oppspørre

    verb få vite, få tak i ved å spørre seg for ...
  • vitelyst

    substantiv lyst til å få vite, lære (noe) ...
  • innsynsrett

    substantiv rett til innsyn (i offentlige dokumenter) ...
  • rekordstor

    adjektiv som har en størrelse som betegner rekord ...
  • klimamerking

    substantiv merking av matvarer hvor det angis hvor store klimagassutslipp produksjonen av dem forårsaker ...
  • nemme

    verb oppfatte ...
  • galgenhumor

    substantiv (påtatt, forsert) munterhet i en vanskelig situasjon ...
  • kartnål

    substantiv nål med farget hode som plasseres på kart for å markere sted, nå særlig i gjengivelse på digitalt kart ...
  • blodskam

    substantiv kjønnslig forbindelse mellom personer som er så nær beslektet at loven forbyr ekteskap jf. incest ...
  • utålmodighet

    substantiv det å være utålmodig ...
  • forhøre

    verb utspørre (en person) for å få rede på en saks rette sammenheng, oppta politiforklaring eller rettslig forklaring av (en person, for å avgjøre om ...
  • næming

    substantiv håndverker som er under opplæring i tradisjonelle håndverksteknikker, for å kunne holde dem i hevd og bidra i restaureringsarbeid jf. lærling ...
  • terrorbalanse

    substantiv maktbalanse (mellom supermakter) som består i at partene avskrekkes fra angrep på grunn av motpartens militære gjengjeldelseskraft ...
  • heie

    verb rope hei (i jubel), rope heia (som oppmuntring under konkurranser)fremme jf. heiarop ...
  • spleiselag

    substantiv fest, lag hvor de som deltar spleiser på utgiftene eller har med seg mat, drikke som alle kan dele, deling av utgifter (til bestemt formål, prosjekt) ...
  • nytt

    substantiv nyheter ...
  • nysgjerrig

    adjektiv som er ivrig etter å få vite noe, som vitner om et nysgjerrig sinnelag ...
  • medforelder

    substantiv person (utenfor egen familie) som i likhet med en selv er forelder, person som er forelder til samme barn som en annen ...
  • akke

    verb si akk ...
  • diagnose

    substantiv det å fastslå arten av et (uheldig) fenomen (især en sykdom) ved å vurdere karakteristiske kjennetegn ...
  • henvende

    verb rette (sitt blikk eller sin oppmerksomhet) (mot), rette (en uttalelse e.l.) (til) sette seg i forbindelse (med noen i en viss hensikt) ...
  • nyfiken

    adjektiv nysgjerrig ...
  • forrykt

    adjektiv gal, som lider av systematiske vrangforestillinger, især paranoia ...
  • frege

    verb spørre, få høre ...
  • klovn

    substantiv person som opptrer på sirkus e.l. som komisk figur, oftest spesielt sminket og utkledd, jf. bajas, person som stikker seg frem ved komisk oppførsel, latterlig, narrakti...
  • stadfeste

    verb gjøre fast, styrke (i tro, forsett e.l.), fastslå gyldigheten av, bekrefte, godkjenne (dom, avgjørelse e.l.), bekrefte riktigheten avvise seg å være ...
  • erfare

    verb erkjenne gjennom (indre eller ytre) iakttagelse eller ved opplevelse, få vite ...
  • øl

    substantiv gjæret alkoholisk drikk fremstilt hovedsakelig av vann, malt og humle (eventuelt tilsatt råfrukt), jf. sammensetninger som bayerøl, bokkøl, eksportøl...
  • avstå

    verb avstå fragi avkall på (bruks- eller eiendomsretten til) ...
  • bekjent

    adjektiv som man kjenner til, kjent av mange som har kjennskap (til) ...
  • kjølne

    verb gradvis bli kaldere, gradvis bli kjøligere gjøre kald ...
  • erfaring

    substantiv det som erfares, som er erfart, erkjennelse gjennom (metodisk) iakttagelse og opplevelse, øvelse, livsvisdom (som en person har tilegnet seg ved opplevelser) ...
  • organisere

    verb tilrettelegge og koordinere (for å oppnå samvirke om et felles mål), innordne eller sammenslutte i en organisasjon (til fremme av felles politiske, økonomisk...
  • befale

    verb overgi, påby, gi ordre til, beordre til (en stilling), ha kommandoen ...
  • kunnskap

    substantiv kjennskap, viten (om noe) tilegnet viten, innsikt, forståelse, alt en person har lært og vet (i sin alminnelighet eller innen et visst område) kyndighet, dyktighet (...
  • overta

    verb tilegne seg eller bli ansvarlig for (noe som hittil har tilhørt en annen), fortsette (samtale etter en annens replikk), påta seg, innhente ...
  • fornemme

    verb oppfatte, erkjenne få vite ...
  • renslig

    adjektiv som holder seg (og sine klær, omgivelser) i ren stand, som tilfredsstiller kravene til renhet, som er holdt i ren (vasket) stand, avvent med å bruke bleier, stueren, som i...
  • forsikre

    verb sikre, sikre (seg), tegne forsikring på, hevde (noe) som sikkert overfor (noen), opprinnelig gjort ved å stille garanti for påstandens riktighet, sørge fo...
  • skryte

    verb frembringe en høy, skrikende, hikstende lyd, fremheve, rose (seg og sitt) på en overdreven måteomtale (noe(n)) svært rosende ...
  • lodd

    substantiv en av flere like gjenstander som man trekker ut (eller kaster) for å fastslå fordeling, loddseddel eller loddnummer, gevinst i lotteri ...
  • friste

    verb prøve, (komme til å) oppleve, (få til å) øve tiltrekning på, virke forlokkendesom frister eller lokker, sette på prøve, (sø...
  • fortelle

    verb gi en muntlig, enkel fremstilling av, jf. berette, nedtegne, skrive en fortelling, skildring, episk si, signalisere vitne om ...
  • lytte

    verb anstrenge seg (og holde seg stille) for å oppfange, oppfatte lyd, stå skjult, på lur for å høre hva andre snakker om, undersøke ved å legge...
  • søster

    substantiv jente, kvinne i sett i forhold til den eller dem som hun har felles foreldre med, jf. storesøster, lillesøster, helsøster, halvsøster, tvillingsøst...
  • person

    substantiv (fiktiv) figur, skikkelse (i drama eller annet dikterisk verk), jf. hovedperson, biperson, et menneskes ytre fremtoning, menneske, personlighet jf. privatperson, øvrighetsper...
  • gjemme

    verb forvare, anbringe (noe) på et sikkert (og skjult) sted, oppbevare til senere bruk, bevare i erindringen, ha i vente skjuleskjule, undertrykke (et synlig uttrykk for en fø...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • hilse

    verb (på en annens vegne, etter oppdrag) la (en) vite at vedkommende husker en, tenker på en med kjærlighet eller vennlighet, ved et (tradisjonelt) tegn (f.eks. ved &ari...
  • klok

    adjektiv som har gode åndsevner, god forstand, snedig, snusfornuftig, som viser, vitner om god forstand jf. også intelligent, som har sin forstands fulle bruk, motsatt gal, sinnsf...
  • rope

    verb gjøre forsterket bruk av stemmen for å bli hørt, vitne skrike (som uttrykk for smerte), uttale, si (noe) med løftet stemme, med høy røst, kal...
  • sannhet

    substantiv det å være sann, i overensstemmelse med virkeligheten, noe som er sant (især brukt om det som faktisk er sant, i motsetning til det som bare tilsynelatende er det),...
  • lese

    verb omsette (skrifttegn, bokstavtegn, talltegn) til ord og setninger og forstå deres innhold, omsette (figurer, tegn e.l. som oppfattes med øyet) til forestillinger i sin bev...
  • lag

    substantiv noe som er lagt, ligger jevnt utover, horisontal rekke av murstein (i murverk) begrenset av to liggefuger, (horisontalt) utbredt masse av jord eller bergart, dannet ved avleiring, del...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • kjenne

    verb la (noen) få vite (noe), vite, vite om (tilstedeværelsen, eksistensen av noe, hvordan det forholder seg med noe e.l.), ha et personlig inntrykk av, vite av, gi rom for (i...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt