Det Norske Akademis Ordbok

person

person 
substantiv
BØYNINGen; personen, personer
UTTALE[pærso:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt persóna, fra latin persona 'ansiktsmaske (brukt av skuespiller); rolle i skuespill; rolle i livet, personlighet; (konkret) person'; samme ord som persona
BETYDNING OG BRUK
1 
(fiktiv) figur, skikkelse (i drama eller annet dikterisk verk)
 | jf. hovedperson, biperson
SITATER
  • personene [i stykket har] sprunget ut av min hjerne og mitt hjerte
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 7 1951)
  • [Rellings] funksjon [i «Vildanden»] var å forkynne elementære og usminkede sannheter om de øvrige personene i stykket
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 8 1994)
  • stykket er skrevet av Mester Henrik Ibsen, som nøye utregner sine personer og scener og intet overlater til tilfeldighetene
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 10 1994)
2 
nå sjelden
 et menneskes ytre fremtoning
EKSEMPEL
  • være lite omhyggelig om sin person
     | være lite nøye med hvordan man fremstår, ser ut
SITATER
  • [målet for hans ærgjerrighet var] at vise sin smukke udprægede person paa kommandobrettet som chef
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 225 1886)
  • han havde jo et væsen, førte en person
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 177 1886)
     | gjorde en god figur, førte seg med anstand
  • [han så] godt ut av person
     (Knut Hamsun Ringen sluttet I 20 1936)
UTTRYKK
i egen person
ved eget fremmøte (og ikke ved stedfortreder e.l.)
; selv
  • [jeg] måtte indfinde mig i byen i egen person
     (Henrik Ibsen Vildanden 40 1884)
  • uglen i egen høje person vil tude som bare pokker
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 76 1904)
  • kontorsøster kommer i egen person fra sitt avlukke og spør om hun kan hjelpe
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
i person
foreldet
 personifisert
  • Bovio er redeligheten og uegennytten, i person
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 139)
min (sin/hans/hennes/noens) person
litterært
 jeg (seg, han, hun, noen)
  • stikke sin egen person frem
  • [hun] syntes at blive tvivlraadig i sine meninger om min person
     (Knut Hamsun Sult 76 1890)
  • han stod og overvejed en liden stund, anskued min person
     (Knut Hamsun Sult 100 1890)
  • hun fik en silhuet af ham og en beskrivelse af hans person
     (Clara Tschudi Goethes Moder 138 1916)
  • den fortryllelse som utgikk fra majestetens person
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 16 1972)
  • jeg forstår ikke hans halvt faderlige halvt kameratslige interesse for min person
     (Terje Stigen Monolitten 146 1988)
3 
menneske
; individ
 | jf. privatperson, øvrighetsperson
EKSEMPLER
  • et bord til tolv personer
  • private personer
  • mistenkelige personer
  • det er viktig å skille sak og person
SITATER
  • en offentlig person
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 127 1873)
  • i min tale var det principer, jeg angreb, ikke personer
     (Henrik Ibsen De unges forbund 66 1874)
  • Monsen er en udannet person
     (Henrik Ibsen De unges forbund 68 1874)
  • jeg er ikke så godslig som en viss person
     (Henrik Ibsen En folkefiende 174 1882)
  • saken mot den person … som stengte Orkla elv med en trosse
     (Nidaros 1931/173/5/3)
  • denne person, dette individ hindret ham i at sludre og spase med damen
     (Knut Hamsun Men livet lever I 187 1933)
  • [ikke la folk få vite] hvad O. M. Olsen i virkeligheten er for en person
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 135)
  • leiligheten var mer enn romslig nok for én person
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 62 1992)
  • han gikk her som en person hvis tid var ute, en håpløs, gammeldags lærer
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 24 1994)
  • mappen over ettersøkte personer
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • noen uker senere sikter politiet to personer, en 24-åring og en 26-åring, for ranet
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
en historisk person
en person som har levd (og som dermed ikke er fiktiv)
  • Halvdan Svarte er nevnt i så mange av de eldste kildene at han må ha vært en historisk person som levde i Norge på 800-tallet
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
for min person
foreldet
 for mitt vedkommende, for min del
juridisk person
se juridisk
uten persons anseelse
se anseelse
3.1 
sjelden
 personlighet
SITAT
  • Elias Rukla kjente Johan Corneliussens overdådige person
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 104 1994)
4 
grammatikk
 grammatisk kategori som angir at utsagnet gjelder den eller dem som taler (1. person), den eller dem som tiltales (2. person), eller den eller dem som omtales (3. person)
EKSEMPLER
  • i norrønt ble verbene bøyd i tall og person
  • i norrønt er «kǫllum» første person flertall presens indikativ av «kalla»
SITAT
  • i tillegg til å bli bøyd i tid, ble [de gammelengelske] verbene også bøyd i person og tall
     (Kristin Bech Fra englisc til English 41 2016)