bekjent
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbekjent 
nøytrum
bekjent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçe´nt]
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk bekant, bekent, perfektum partisipp av bekennen i betydningen 'kjenne'; jf. be-
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
som man kjenner til
; kjent
SITATER
-
næsten hele den bekjendte verden har jeg besøgt
-
et blik, fremmed og dog saa vel bekjendt
-
et tog som hans sidste overgaar al bekjendt rædsel
-
bekendte ansigter er der imellem
-
det senere saa bekjendte gods Østraat
UTTRYKK
som bekjent
som enhver vet
-
nedgangen i den romerske befolkningen hadde som bekjent lagt grensene åpne for barbarene
meg bekjent
etter hva jeg vet
-
så vidt meg bekjent hadde ikke faren min vært borti tømmerhogst før
(ikke kunne) være bekjent av
(ikke) for sin stilling, sitt renommés skyld kunne forsvare
-
du kan ikke være bekjent av å gå slik kledd
-
hvor kan du være bekjendt af at forsage et væsen, som vore nationale digtere holde saa fast ved
(ikke kunne) være seg noe bekjent
-
litterærtdette kan jeg ikke være meg bekjent
1.1
særlig om personer
kjent av mange
; omtalt i vide kretser
SITATER
-
han er meget bekjendt derinde i Christiania
-
Deres bekendte og anerkendte humanitet
-
han kan gjøre sagen bekendt
-
det var en av byens mest bekjendte kemikere
2
litterært
som har kjennskap (til)
UTTRYKK
være/bli bekjent med noe
være, bli kjent med
; vite, få vite
-
gjøre seg bekjent med noe
-
mine herrer, må jeg gøre Dem bekendt med udfaldet