bekjent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bekjenten, bekjente 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekjenten
ubestemt form flertall
bekjente
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçe´nt]
ETYMOLOGI
substantivering av bekjent
BETYDNING OG BRUK
person man kjenner, men som ikke er blant ens nærmeste
; kjenning
EKSEMPLER
-
en gammel bekjent av meg
-
de er bekjente
-
venner og bekjente
SITATER
-
han plejer se, om der er bekendte med [dampskipet]
-
både biografer og bekjente har kalt den modne Hemingway for en alkoholisert skrytepave
-
han er omgitt av venner og bekjente(Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske 33 2011)
-
jeg [oppdaterte] meg på venner og bekjentes gjøren og laden på Facebook(Erika Fatland Sovjetistan 122 2014)