bekjent
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbekjent 
nøytrum
bekjent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçe´nt]
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk bekant, bekent, perfektum partisipp av bekennen i betydningen 'kjenne'; jf. be-
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
som man kjenner til
; kjent
SITATER
-
næsten hele den bekjendte verden har jeg besøgt
-
et blik, fremmed og dog saa vel bekjendt
-
et tog som hans sidste overgaar al bekjendt rædsel
-
bekendte ansigter er der imellem
-
det senere saa bekjendte gods Østraat
UTTRYKK
som bekjent
som enhver vet
-
nedgangen i den romerske befolkningen hadde som bekjent lagt grensene åpne for barbarene
meg bekjent
etter hva jeg vet
-
så vidt meg bekjent hadde ikke faren min vært borti tømmerhogst før(Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
(ikke kunne) være bekjent av
(ikke) for sin stilling, sitt renommés skyld kunne forsvare
-
du kan ikke være bekjent av å gå slik kledd
-
hvor kan du være bekjendt af at forsage et væsen, som vore nationale digtere holde saa fast ved
(ikke kunne) være seg noe bekjent
-
litterærtdette kan jeg ikke være meg bekjent
1.1
særlig om personer
kjent av mange
; omtalt i vide kretser
SITATER
-
han er meget bekjendt derinde i Christiania
-
Deres bekendte og anerkendte humanitet
-
han kan gjøre sagen bekendt
-
det var en av byens mest bekjendte kemikere
2
litterært
som har kjennskap (til)
UTTRYKK
være/bli bekjent med noe
være, bli kjent med
; vite, få vite
-
gjøre seg bekjent med noe
-
mine herrer, må jeg gøre Dem bekendt med udfaldet