Det Norske Akademis Ordbok

stadfeste

stadfeste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstadfesting, stadfestelse
verbalsubstantiv
stadfesting, stadfestelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`dfestə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd stad 'sted'; annet ledd feste; jf. norrønt staðfesta 'avgjøre, vedta'; se også stadfesting og stadfestelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 gjøre fast, styrke (i tro, forsett e.l.)
EKSEMPEL
  • stadfeste i troen
2 
fastslå gyldigheten av, bekrefte, godkjenne (dom, avgjørelse e.l.)
EKSEMPLER
  • dommen ble stadfestet av lagmannsretten
  • han ble stadfestet i fylkeslegestillingen
SITATER
  • stadfeste løftene til fedrene
     (Rom 15,8)
  • Høiesterett stadfestet overrettens dom
     (Aftenposten 1930/644/5/3)
  • snart skal presten få vite at jeg ikke kan stadfeste dåpsløftet mor og far ga for meg
     (Tove Nilsen G for Georg 321 1997)
  • i november stadfestes dommen i Høyesterett
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 66 1996)
  • først sommeren 1973 ble [generalplanen] stadfestet av Miljøverndepartementet
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
3 
bekrefte riktigheten av
EKSEMPEL
  • meldingen er ikke blitt stadfestet
SITATER
  • det er ingen som kan stadfeste at du bare sto parkert der noen minutter
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • det ryktes – noe som ikke er stadfestet – at de manglende 32 sidene befinner seg i Vatikanbiblioteket
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
3.1 
refleksivt
 
stadfeste seg
 vise seg å være riktig
; bekrefte seg
EKSEMPEL
  • byen har stadfestet seg som festivalbyen
SITATER
  • [det hadde] stadfæstet sig, at tidenden var fuldkommen sikker
     (Jonas Lie Gaa paa! 291 1882)
  • [sannheten] kan stadfeste seg i de smertefulle speilenes spill
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)