nyfiken - Det Norske Akademis ordbok

nyfiken

adjektiv

MODERAT BOKMÅLnyfikent, nyfikne

nøytrum

nyfikent

flertall

nyfikne

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ny:`fik(ə)n]

ETYMOLOGI

sammensatt av ny- og fiken; jf. dialektalt fika etter 'trakte etter'

BETYDNING OG BRUK

nysgjerrig

; ivrig

EKSEMPLER

SITATER

[Kongen var] nyfigen efter at vide, om det skulde blive en arving til land og rige

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 337 1879)
arbeidsfolkene hilste ærbødig og nyfikent paa de fremmede

(Johan Bojer Samlede verker III 122)
nyfiken for hans løierlige adfærd nærmet de sig

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 100)
hun stirret nyfikent på Eva

(Peter Bendow Med egen inngang 74 1933)
to verk [er blitt] oppreklamert slik for nyfikne libertinere at bøkene er gått i nye og svære opplag

(Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 178 1976)

| fra artikkelen «Desimalene i helheten» (1957)
de to andre så nyfikent på han

(Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 82 1984)
maleriet av en kvinnes underliv i en nyfiken elskers perspektiv

(Tom Lotherington Som en sky på himmelen 16 2018)