Det Norske Akademis Ordbok

diagnose

diagnose 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diagnosen, diagnoser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diagnosen
ubestemt form flertall
diagnoser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diagno:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk diagnosis 'undersøkelse, avgjørelse', avledet av diagignoskein, av dia- og gignoskein 'få vite, lære å kjenne, oppdage'
BETYDNING OG BRUK
det å fastslå arten av et (uheldig) fenomen (især en sykdom) ved å vurdere karakteristiske kjennetegn
EKSEMPLER
  • stille en diagnose
  • landets økonomer var enige om diagnosen: overopphetet økonomi
SITATER
  • [vi] er helt enige om diagnosen, at det hele er et utslag av vanvid
     (Fremtiden 1931/177/4/1)
  • verkstedet er utstyrt med et røntgenanlegg for diagnose av bilene
     (Kongsvinger Avis 1970/98/1/5)
  • overlegen hadde lovet å ringe ned til dem med en gang han visste om diagnosen
     (Karin Lorentzen Det hendte meg et barn 115 1983)
  • diagnosen dysleksi gjør at du kan forvente at omgivelsene ter seg mer aksepterende når det gjelder vansker med å lese eller skrive, og den gir rett til utvidet eksamenstid
     (Jan Tøssebro Hva er funksjonshemming (2021) 82–83)
  • tilstanden er medisinsk beskrevet allerede fra 1940-tallet, men først i 2019 ble lipødem en egen diagnose i WHO
     (Liv Bjørnhaug Johansen Diagnose: kvinne 94 2023)