Det Norske Akademis Ordbok

fortelle

fortelle 
verb
BØYNINGfortalte, fortalt, fortelling
UTTALE[fårte´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vortellen; jf. norrønt fyrtelja, telja fyrir, engelsk tell; beslektet med tale; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
1 
gi en muntlig, enkel fremstilling av
 | jf. berette
EKSEMPLER
  • fortelle historier, skrøner
  • de fortalte livlig om reisen
  • jeg skal fortelle deg noe
  • fortell litt om deg selv
SITATER
  • fortæl mig et af dine eventyr
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 13 1874)
  • enhver vil tro, hvad rygtet har fortalt
     (Henrik Ibsen Catilina 39 1875)
  • nu skal jeg fortælle, hvad jeg har hørt om Terje fra først til sidst
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
  • jeg vil ikke ha’, at der skal tales om det. Sligt fortæller man ikke
     (Henrik Ibsen Vildanden 58 1884)
  • alt det vidunderlige, han fortæller om fjeldet
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 76 1899)
  • [noen saker] som hellerikke her skal fortælles
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 1 1909)
  • Matthias [ble] ved at fortælle fort væk om puslinger, huldrer og nisser
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 36 1879)
  • hun fortalte om sin sønn, og om datteren, som hun hadde fått et problematisk forhold til
     (Peter Serck Lyset er en forkledning 30 1995)
UTTRYKK
la seg fortelle
få vite (noe, som man selv ikke kan gå god for) av noen
  • jeg har ladet mig fortælle at der skal gå mange rygter om mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 106 1873)
  • vi har latt oss fortelle at flere styremedlemmer i ettertid har angret seg på at de ansatte direktør i fast stilling og ikke på åremål
     (Finnmark Dagblad 14.08.2015/19)
2 
nedtegne, skrive en fortelling, skildring
EKSEMPEL
  • forfatteren forteller utmerket
SITATER
UTTRYKK
fortalt tid
litteraturvitenskap
 tid, tidsspenn som en episk beretning omfatter
  • forholdet mellom fortelletid og fortalt tid varierer … sterkt ut gjennom romanen
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 345 1975)
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
fortellende
 episk
EKSEMPEL
  • fortellende stil
UTTRYKK
fortellende måte
grammatikk, nå sjelden
 indikativ
fortellende nåtid
grammatikk, nå sjelden
 historisk presens
3 
si
; meddele
SITATER
  • du [kan] fortælle ham fra mig at han er en nar
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 300 1873)
  • man gør vakkre fremskridt, kan jeg fortælle Dem
     (Henrik Ibsen De unges forbund 125 1874)
  • hun angret så smått på at hun ikke hadde fortalt det som det var fra begynnelsen av
     (Gunnar Larsen De snakker i byen 82 1938)
  • hun kunne gjerne få leke på plassen utenfor – men måtte ikke fortelle det til noen
     (Arild Nyquist Ungdom 148 1993)
3.1 
signalisere
; formidle
SITATER
  • hun prøver å fortelle med øynene det hun ville si
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 84 1997)
  • [Håkon] Blekens dypeste instinkt som kunstner var at bildene måtte fortelle noe
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 51 2006)
4 
vitne om
; røpe
EKSEMPLER
  • en slik detalj forteller mye
  • hans ansikt fortalte om harde lidelser
SITATER
  • [historien] forteller oss hvorledes et folkestyre gaar tilgrunne
     (Nationen 1929/223/3/1)
     | lærer oss
  • utpå formiddagen kom noen lette regndrypp og fortalte om værforandringer
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • arkeologiske funn forteller om en mobil [samisk] bosetting, hvor en flyttet rundt i samsvar med ressurstilgangen
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 598 2023)