Det Norske Akademis Ordbok

friste

Likt stavede oppslagsord
friste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfristet, fristet
preteritum
fristet
perfektum partisipp
fristet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt freista; se også fristelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
foreldet, arkaiserendeeller dialektalt
 prøve
; forsøke
2 
mest litterært
 (komme til å) oppleve
; bli utsatt for
; (måtte) utholde
; døye
3 
(få til å) øve tiltrekning på, virke forlokkende
; gi eller foranledige lyst til å gjøre noe (som kanskje gir grunn til anger)
; lokke
3.1 
i presens partisipp
 som frister eller lokker
3.2 
religiøst språk
 sette på prøve
3.3 
religiøst språk
 (søke å) forføre til synd
foreldet, arkaiserendeeller dialektalt
 prøve
; forsøke
SITATER
  • han vilde nok friste at faa kongsdatteren til at le
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 286 1879)
  • de spurgte for at friste hvad han visste
     (Herman Wildenvey Ildorkestret 175 1923)
     | prøve å få vite
  • nu må den sidste redning fristes
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 69 1883)
  • du får friste på
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 46)
  • «Velan, saa vil jeg møde ved Eders midtvintersblot paa Mæren, se paa Eders skikke og friste, om jeg ikke kan gaa over til Eders tro.»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 153 1899)
  • vi fik friste en ankring
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 506 1903)
  • friste lykken med bakke og snøre
     (Gabriel Scott Kilden 200 1918)
     | jf. lykke
UTTRYKK
når borte er fristet, er hjemme best
ordtak
 det hjemlige viser seg å være best når man først har erfart det fremmede
  • «hjemme havde vi det altfor vel, derfor vil vi til skovs og bygge hus og være for os selv; naar borte er fristet, er hjemme bedst» sagde [væren]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 2)
mest litterært
 (komme til å) oppleve
; bli utsatt for
; (måtte) utholde
; døye
SITATER
  • å, hvad et menneske må tåle og friste
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 94)
  • [han] vilde have fristet en ulykkelig skjæbne
     (Jonas Lie Gaa paa! 146 1882)
  • den, som hadde held, fristet sjelden ufærd
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 322)
  • mangt jeg fór, mangt jeg fristed
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 32 1899)
(få til å) øve tiltrekning på, virke forlokkende
; gi eller foranledige lyst til å gjøre noe (som kanskje gir grunn til anger)
; lokke
EKSEMPLER
  • man fristes til å tro at …
  • jeg føler meg fristet til å trekke meg tilbake
  • du må ikke la deg friste til å ta snarveier
  • frist meg ikke!
SITATER
  • medgiften skulde ikke friste nogen frier
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 10 1883)
  • dette, som drager og frister og lokker
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 212 1888)
  • jeg kunde næsten fristes til at ønske … !
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 75 1895)
  • de … røde og grønne eplene som lå der og fristet
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 84 1955)
  • [hun] gikk over torget, ble fristet av en bukett gule roser
     (Wenche-Britt Hagabakken Zürich 42 2006)
  • hun kjøper seg fri ved å friste med ferdig middag
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
3.1 
i presens partisipp
 
fristende
 som frister eller lokker
EKSEMPLER
  • en fristende kake
  • et fristende tilbud
  • det er fristende å si ja
SITATER
  • [det var noe] saa fristende fornøjeligt ved hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 423)
     | lokkende, eggende
  • vi syntes verden lå fri og fristende foran oss
     (Herman Sachnowitz Det angår også deg 70 1976)
3.2 
religiøst språk
 sette på prøve
SITATER
  • Gud fristede Abraham
     (1 Mos 22,1 eldre oversettelse; 2011: satte på prøve)
  • Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen
     (Matt 4,1)
UTTRYKK
friste Gud
sette Guds tålmodighet på prøve (især ved å våge for mye i tillit til hans hjelp)
; utfordre Gud
  • det er mere æn tro, det; det er at friste Gud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 28 1883)
3.3 
religiøst språk
 (søke å) forføre til synd
SITATER
  • den styggen [fanden] fristed min stakkars gut!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 95)
  • djævelen fristede ham gjennem Thomas Randulf
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 281 1882)