Det Norske Akademis Ordbok

kunnskap

kunnskap 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kunnskapen, kunnskaper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kunnskapen
ubestemt form flertall
kunnskaper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`nskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kunschap, kuntschap 'kjennskap'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKKSFORTEGNELSE
1 
litterært
 kjennskap
SITAT
UTTRYKK
komme til noens kunnskap
bli meddelt noen
  • ellers kom ikke meget av det som hændte i fjeldmarken til øvrighetens kundskap
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 103 1919)
komme til kunnskap om
få vite
  • han som prest maatte komme til kundskap om baade det sidste og tidligere, lignende feiltrin av hr. Foksen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 159 1907)
få kunnskap om
få meddelelse, underretning om
  • skulde jeg mærke noget mistænkeligt, så skal I uopholdelig få kundskab derom
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 61 1874)
1.1 
litterært
 viten (om noe)
; innsikt (i noe)
; kjennskap (til noe)
SITAT
  • De [tenker] vistnok for stort om min kundskab til forholdene
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 34 1874)
2 
tilegnet viten, innsikt, forståelse
; lærdom
SITATER
  • han som … får kjenne kunnskapen fra Den høyeste
     (4 Mos 24,16)
  • han trodde prestestudiet skulde føre ham frem til kundskap
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 42 1919)
  • varsler og tegn udfolder sin hemmelighedsfulde kundskab
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 454 1873)
  • kundskabens adel
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 407)
  • alt dette er bare ble’t en viden hos Dem, frøken West. En kundskab. Det er ikke gåt Dem i blodet
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 144 1886)
     | noe tillært som ikke hører til Deres natur
  • Nissen hadde villet føre borgerlig kunnskap inn i almuskolen med dens ensidige kristendomsoplæring
     (Norsk kulturhistorie 4 447 1940)
  • også innen de manuelle fagene blir lagt stadig mer vekt på den teoretiske kunnskapen
     (Ole Thorstensen Hendenes metode 13 2026)
UTTRYKK
kunnskap er makt
ordtak
 den som besitter kunnskap, besitter også makt
kunnskapens tre
 (jf. 1 Mos 3,1–24)
1 
bibelspråk
 treet som gir kunnskap om godt og ondt
  • da mennesket spiste av kunnskapens tre, drev Herren dem ut av Edens hage
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt 41 2004)
2 
overført
  • regioner med kundskapens træ of meget andet i
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 204 1926)
  • hav, land og luft forgiftes, folkemengden fordobles, fra kunnskapens tre rystes kart og frukt samvittighetsløst ned
     (Norsk skoleblad 1973/35/1480 Henrik Groth)
spise av kunnskapens tre
overført, spøkefullt
 få seksuell erfaring (for tidlig eller på utilbørlig vis)
2.1 
i flertall
 
kunnskaper
 alt en person har lært og vet (i sin alminnelighet eller innen et visst område)
EKSEMPLER
  • ha gode kunnskaper i språk
  • kunnskaper og ferdigheter
SITATER
  • historiske kundskaber
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 239)
  • kunnskaper innen fluidteknikk
     (Teknisk Ukeblad 1996/nr. 18 LBK)
  • Voltaire og Montesquieu gjorde mye for å formidle kunnskaper om det engelske politiske system og de engelske friheter
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3 
foreldet, bibelspråk
 kyndighet, dyktighet (især i et praktisk fag)
SITAT
  • [Hiram fra Tyros] var full av visdom, innsikt og kunnskap, så han kunne utføre all slags arbeid i bronse
     (1 Kong 7,14)