Det Norske Akademis Ordbok

gjemme

Likt stavede oppslagsord
gjemme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; gjemmet, gjemmer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gjemmet
ubestemt form flertall
gjemmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form gemme (substantiv), av gammeldansk gømæ; til gjemme
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gjemme(s), forvare(s)
EKSEMPEL
  • ha noe i gjemme
UTTRYKK
leke gjemme
dialektalt
 leke gjemsel
2 
særlig i flertall
 rom, sted hvor noe er gjemt eller forvart
SITATER
  • moren gik altsaa og snuste i hendes gjemmer
     (Amalie Skram Samlede Værker II 349)
  • vi må udbede os nøglerne til familiens rum og gæmmer
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 120 1874)
  • «La mig få se i Deres gjemmer, frue!» bad [detektiven]
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 38 1932)
  • gjennomsøkingen av våre kofferter, bussens understell og mulige hemmelige gjemmer
     (Karin Sveen Klassereise 55 2000)
3 
litterært
 sted hvor noe er i skjul, ikke er synlig
; skjul
SITATER
  • [fuglen] kviddrer i sit grønne gemme
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 36 1873)
  • moderen slumred i gravhallens gjemme
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 62)
  • malmen heises fra de dybe gjemmer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 180)
  • du skal ned med os i kjernets dybe gjemme!
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 11)
  • in til det innerste hjærteblads gjæmme
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 247)
  • det folkelige har også en åndelig side. [Bjarne] Brøndbo har funnet dens gjemme
     (aftenposten.no 15.10.2002)
3.1 
biologi som annetledd i sammensetninger
 (skjult) del av organisme hvor noe dannes eller oppbevares
 | jf. egg-gjemme, frøgjemme, nektargjemme, sædgjemme