Det Norske Akademis Ordbok

akke

akke 
verb
BØYNINGakket, akket, akking
UTTALE[a`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av interjeksjonen akk
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
akke seg
 muntlig
 si akk
; klage og syte
EKSEMPLER
  • akke seg over noe
  • de akket og oiet seg over restskatten
SITATER
  • aa hvor de vist hadde akket sig og sukket over den arme gutten
     (Sigrid Undset Splinten av troldspeilet 179 1917)
  • jf.
     
    det ble okket og akket en stund over skattebetalernes penger
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 76 1991)
  • Julie … holdt seg for ørene og akket seg
     (Truls Horvei Blå strenger 18 1994)
  • han hadde bare en gang eller to akket seg over ekteskapet som umulig institusjon
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 104 1997)
  • Mikael akket og ojet seg
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • jf.
     
    skal hele verden få vite at jeg er mor til en klovn! akket Esmeralda
     (Gaute Heivoll Himmelmannen 18 2020)
  • [gamle mennesker] som akket seg over å leve i «de delte løgnenes decennium»
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 102 2021)