MODERAT BOKMÅLhilste, hilst, hilsing, hilsning
preteritum
hilste
perfektum partisipp
hilst
verbalsubstantiv
hilsing, hilsning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
(på en annens vegne, etter oppdrag) la (en) vite at vedkommende
husker en, tenker på en med kjærlighet eller vennlighet
; overbringe (noen) en hilsen
1.1
ofte ironisk, i forbindelse med visse
verb, om å overbringe en misbilligelse, en trussel e.l.
2
ved et (tradisjonelt) tegn (f.eks. ved å nikke, bukke,
trykke i hånden, si god dag, god morgen, adjø e.l.) vise sin ærbødighet, sin aktelse eller sitt vennskap overfor
noen man kjenner når man møter vedkommende eller tar avskjed eller
overfor noen man presenteres for
2.1
avlegge noen et kortere besøk, en visitt (for å bli presentert
for en eller for å vise en høflighet)
2.1.1
(tilfeldigvis) treffe en (kjent) (og veksle noen ord med
vedkommende)
2.3
sjøfart, sjømilitærvesen
2.4
ønske, by (noen velkommen)
1
(på en annens vegne, etter oppdrag) la (en) vite at vedkommende
husker en, tenker på en med kjærlighet eller vennlighet
; overbringe (noen) en hilsen
EKSEMPLER
-
jeg skulle hilse
-
(kunne) hilse fra en
-
jeg kan hilse deg fra din bror| (også med svekket betydning) jeg har nettopp truffet og snakket med din bror
SITATER
-
hils din herre, og tak ham for godt venskab
-
grossereren er reist i eftermiddag … Kan hilse så meget fra ham
-
hils hende endelig så mange gange fra mig, du
-
arkaiserendehels konning Olav
-
stuerten døde ombord i tråleren … efter å ha bedt om å hilse alle hjemme(Tromsø Stiftstidende 1930/74/4/3)
-
jeg skal hilse fra en bekjent av meg som ikke kunne komme selv
UTTRYKK
hils hjem(me)
bring hilsen til dem som er hjemme
-
han fikk hilse hjem og si takk(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
hilse til
sjelden
overbringe hilsen til noen
-
hils til syskend, hils til moer
-
hun ba meg hilse til deg i begravelsen
-
hils til far(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
1.1
ofte ironisk, i forbindelse med visse
verb, om å overbringe en misbilligelse, en trussel e.l.
EKSEMPLER
-
hilse (en) og spørre
-
hilse (en) og si
SITAT
-
jeg vil ingen tak ha! Hils og si’ ham det fra mig
UTTRYKK
jeg skal hilse og si
muntlig, forsterkende
det skal være sikkert
-
jeg skal hilse og sige, han så morsk ud
-
skal hilse og si at han fikk så ørene flagra(Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 21 1992)
det skal jeg hilse og si
muntlig, forsterkende
det skal være sikkert og visst
-
det var en herlig følelse, … det var deilig, det skal jeg hilse og si(Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
1.2
UTTRYKK
hilse en på
sjelden
(på vegne av en annen) la en få vite, forstå
-
hils hans hvalp av en søn paa det, at …
2
ved et (tradisjonelt) tegn (f.eks. ved å nikke, bukke,
trykke i hånden, si god dag, god morgen, adjø e.l.) vise sin ærbødighet, sin aktelse eller sitt vennskap overfor
noen man kjenner når man møter vedkommende eller tar avskjed eller
overfor noen man presenteres for
EKSEMPEL
-
hilse på noen
SITATER
-
jeg må ned og hilse på husets damer
-
den fremmede [hilser]: «God aften.»
-
nu svinger han hatten! Han hilser herned!
-
[fru Wilton] bøjer sig afmålt for Borkman, der stumt hilser igen
-
går man nedover gaden, må man hilse ind til hvert vindu
-
folk hilste til ham, til konen, ja til børnene
-
de passerte hverandre uten å hilse
-
[han] rakte fram hånden og hilste med et fast trykk(Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
-
jeg husker pappa hilste da vi gikk forbi og at de hilste tilbake(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
-
han hilste til venstre og høyre og slo av en prat(Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
UTTRYKK
hilse i hånden
mest muntlig
hilse ved håndtrykk
-
begge hilste de i haanden paa Asle Søllrud
hilse til luen/hatten
hilse (formelt, ærbødig, høflig) ved å løfte hånden mot
luen, hatten (eller et annet hodeplagg)
-
August gaar pent og sakte bort til dem og gjør sig likestillet skjønt han er saa rik, han hilser til hatten og sier: Signe arbeidet! Tobias takker
-
Jacobsen jr. parkerer Triumphen sin utenfor kolonialen, polerer litt på panseret, hilser til hatten og låser seg inn(Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
-
Gundersen hilste til luen og gikk for å kontrollere stillingene
-
stasjonsmesteren hilste til luen, snurret rundt og begynte å gå tilbake
vær hilset
bibelspråk, arkaiserende, brukt som hyllende, ærbødig tilrop eller som velkomsthilsen
-
vær hilset, du som har fått nåde!(Luk 1,28)
-
vær hilset, Charon!
-
vær hilset til et godt lag med torsk og vin!(Telemarksavisa 05.02.2016/58)
2.1
avlegge noen et kortere besøk, en visitt (for å bli presentert
for en eller for å vise en høflighet)
EKSEMPEL
-
han kommer og hilser på oss en dag
SITAT
-
vi kan få hilse på, men ikke i mer enn ti minutter(Marte Spurkland Pappas runer 38 2019)| om sykebesøk
2.1.1
(tilfeldigvis) treffe en (kjent) (og veksle noen ord med
vedkommende)
EKSEMPEL
-
vi hilste så vidt på ham på trikken
2.1.2
overført, spøkefullt
gulpe
; få oppstøt
EKSEMPEL
-
jeg ble gående og hilse på grapefruktjuicen hele dagen
2.2
litterært, med direkte tilknyttet
objekt
vise sin hyllest til eller underdanighet overfor
SITAT
-
bøj jer alle til jorden. Hils Cæsar Gallos!
2.4
ønske, by (noen velkommen)
SITAT
-
[samene] hilste med venlighet enhver som gjæstet deres telte
UTTRYKK
hilse velkommen
ønske velkommen
; by velkommen
-
hun står på trammen og hilser velkommen(Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 81 2005)
2.5
med personlig objekt
motta med uttrykk for glede, tilslutning eller mishag
EKSEMPEL
-
sangeren ble hilst med sterkt bifall da han kom inn på scenen
SITAT
-
hun gikk rolig, selvbevisst fram til mikrofonen og ble hilst med klappsalver og piping fra det unge markedspublikummet
2.5.1
med ikke-personlig objekt
EKSEMPEL
-
overførthilse døden som en befrier| jf. befrier
SITATER
-
afgørelsen er nær, – den store stund, som løser alle tvivl. Jeg hilser stunden!
-
Times hilser med glede tanken om et skandinavisk-britisk samarbeide(Aftenposten 1932/16/15/6)
3
som s-verb (med resiprok betydning)
hilses
hilse på hverandre
| jf. håndhilses
SITAT
-
de mødes, hilses kendt