Det Norske Akademis Ordbok

hilse

hilse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhilste, hilst, hilsing, hilsning
preteritum
hilste
perfektum partisipp
hilst
verbalsubstantiv
hilsing, hilsning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi`lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hilse, av gammeldansk helse, grunnbetydning 'ønske hell, lykke, sunnhet', tilsvarer norrønt heilsa; beslektet med helse; se også hilses og hilsning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(på en annens vegne, etter oppdrag) la (en) vite at vedkommende husker en, tenker på en med kjærlighet eller vennlighet
; overbringe (noen) en hilsen
1.1 
ofte ironisk, i forbindelse med visse verb, om å overbringe en misbilligelse, en trussel e.l.
1.2 
2 
ved et (tradisjonelt) tegn (f.eks. ved å nikke, bukke, trykke i hånden, si god dag, god morgen, adjø e.l.) vise sin ærbødighet, sin aktelse eller sitt vennskap overfor noen man kjenner når man møter vedkommende eller tar avskjed eller overfor noen man presenteres for
2.1 
avlegge noen et kortere besøk, en visitt (for å bli presentert for en eller for å vise en høflighet)
2.1.1 
(tilfeldigvis) treffe en (kjent) (og veksle noen ord med vedkommende)
2.1.2 
overført, spøkefullt
 gulpe
; få oppstøt
2.2 
litterært, med direkte tilknyttet objekt
 vise sin hyllest til eller underdanighet overfor
2.2.1 
militærvesen
 gjøre honnør for
2.3 
sjøfart, sjømilitærvesen
2.4 
ønske, by (noen velkommen)
2.5 
med personlig objekt
 motta med uttrykk for glede, tilslutning eller mishag
2.5.1 
med ikke-personlig objekt
3 
som s-verb (med resiprok betydning)
 hilse på hverandre
(på en annens vegne, etter oppdrag) la (en) vite at vedkommende husker en, tenker på en med kjærlighet eller vennlighet
; overbringe (noen) en hilsen
EKSEMPLER
  • jeg skulle hilse
  • (kunne) hilse fra en
  • jeg kan hilse deg fra din bror
     | (også med svekket betydning) jeg har nettopp truffet og snakket med din bror
SITATER
  • hils din herre, og tak ham for godt venskab
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 201 1872)
  • grossereren er reist i eftermiddag … Kan hilse så meget fra ham
     (Henrik Ibsen Vildanden 172 1884)
  • hils hende endelig så mange gange fra mig, du
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 23 1890)
  • arkaiserende
     
    hels konning Olav
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 8 1870)
  • stuerten døde ombord i tråleren … efter å ha bedt om å hilse alle hjemme
     (Tromsø Stiftstidende 1930/74/4/3)
  • jeg skal hilse fra en bekjent av meg som ikke kunne komme selv
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)
UTTRYKK
hils hjem(me)
bring hilsen til dem som er hjemme
  • han fikk hilse hjem og si takk
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
hilse til
sjelden
 overbringe hilsen til noen
  • hils til syskend, hils til moer
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 79)
  • hun ba meg hilse til deg i begravelsen
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
  • hils til far
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
1.1 
ofte ironisk, i forbindelse med visse verb, om å overbringe en misbilligelse, en trussel e.l.
EKSEMPLER
  • hilse (en) og spørre
  • hilse (en) og si
SITAT
  • jeg vil ingen tak ha! Hils og si’ ham det fra mig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 156 1892)
UTTRYKK
jeg skal hilse og si
muntlig, forsterkende
 det skal være sikkert
  • jeg skal hilse og sige, han så morsk ud
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 60 1923)
  • skal hilse og si at han fikk så ørene flagra
     (Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 21 1992)
det skal jeg hilse og si
muntlig, forsterkende
 det skal være sikkert og visst
  • det var en herlig følelse, … det var deilig, det skal jeg hilse og si
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
1.2 
UTTRYKK
hilse en på
sjelden
 (på vegne av en annen) la en få vite, forstå
  • hils hans hvalp av en søn paa det, at …
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 387 1910)
ved et (tradisjonelt) tegn (f.eks. ved å nikke, bukke, trykke i hånden, si god dag, god morgen, adjø e.l.) vise sin ærbødighet, sin aktelse eller sitt vennskap overfor noen man kjenner når man møter vedkommende eller tar avskjed eller overfor noen man presenteres for
EKSEMPEL
  • hilse på noen
SITATER
  • jeg må ned og hilse på husets damer
     (Henrik Ibsen De unges forbund 55 1874)
  • den fremmede [hilser]: «God aften.»
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 210 1888)
  • nu svinger han hatten! Han hilser herned!
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 218 1892)
  • [fru Wilton] bøjer sig afmålt for Borkman, der stumt hilser igen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 189 1896)
  • går man nedover gaden, må man hilse ind til hvert vindu
  • folk hilste til ham, til konen, ja til børnene
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 70 1917)
  • de passerte hverandre uten å hilse
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • [han] rakte fram hånden og hilste med et fast trykk
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
  • jeg husker pappa hilste da vi gikk forbi og at de hilste tilbake
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
  • han hilste til venstre og høyre og slo av en prat
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
UTTRYKK
hilse i hånden
mest muntlig
 hilse ved håndtrykk
hilse til luen/hatten
hilse (formelt, ærbødig, høflig) ved å løfte hånden mot luen, hatten (eller et annet hodeplagg)
  • August gaar pent og sakte bort til dem og gjør sig likestillet skjønt han er saa rik, han hilser til hatten og sier: Signe arbeidet! Tobias takker
     (Knut Hamsun Men livet lever II 91 1933)
  • Jacobsen jr. parkerer Triumphen sin utenfor kolonialen, polerer litt på panseret, hilser til hatten og låser seg inn
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • Gundersen hilste til luen og gikk for å kontrollere stillingene
     (Terje Stigen Krigen 89 1989)
  • stasjonsmesteren hilste til luen, snurret rundt og begynte å gå tilbake
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
vær hilset
bibelspråk, arkaiserende, brukt som hyllende, ærbødig tilrop eller som velkomsthilsen
  • vær hilset, du som har fått nåde!
     (Luk 1,28)
  • vær hilset, Charon!
     (Henrik Ibsen Catilina 47 1875)
  • vær hilset til et godt lag med torsk og vin!
     (Telemarksavisa 05.02.2016/58)
2.1 
avlegge noen et kortere besøk, en visitt (for å bli presentert for en eller for å vise en høflighet)
EKSEMPEL
  • han kommer og hilser på oss en dag
SITAT
  • vi kan få hilse på, men ikke i mer enn ti minutter
     (Marte Spurkland Pappas runer 38 2019)
     | om sykebesøk
2.1.1 
(tilfeldigvis) treffe en (kjent) (og veksle noen ord med vedkommende)
EKSEMPEL
  • vi hilste så vidt på ham på trikken
2.1.2 
overført, spøkefullt
 gulpe
; få oppstøt
EKSEMPEL
  • jeg ble gående og hilse på grapefruktjuicen hele dagen
2.2 
litterært, med direkte tilknyttet objekt
 vise sin hyllest til eller underdanighet overfor
SITAT
2.2.1 
militærvesen
 gjøre honnør for
2.3 
sjøfart, sjømilitærvesen
UTTRYKK
hilse med flagget
se flagg
2.4 
ønske, by (noen velkommen)
SITAT
  • [samene] hilste med venlighet enhver som gjæstet deres telte
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 107 1919)
UTTRYKK
hilse velkommen
ønske velkommen
; by velkommen
  • hun står på trammen og hilser velkommen
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 81 2005)
2.5 
med personlig objekt
 motta med uttrykk for glede, tilslutning eller mishag
EKSEMPEL
  • sangeren ble hilst med sterkt bifall da han kom inn på scenen
SITAT
  • hun gikk rolig, selvbevisst fram til mikrofonen og ble hilst med klappsalver og piping fra det unge markedspublikummet
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
2.5.1 
med ikke-personlig objekt
EKSEMPEL
  • overført
     
    hilse døden som en befrier
     | jf. befrier
SITATER
  • afgørelsen er nær, – den store stund, som løser alle tvivl. Jeg hilser stunden!
     (Henrik Ibsen Catilina 117 1875)
  • Times hilser med glede tanken om et skandinavisk-britisk samarbeide
     (Aftenposten 1932/16/15/6)
som s-verb (med resiprok betydning)
 
hilses
 hilse på hverandre
 | jf. håndhilses
SITAT