Det Norske Akademis Ordbok

brat

82 treff

  • bratt

    adjektiv som heller sterkt, (mer eller mindre) loddrett (nedover), (mer eller mindre) loddrett (oppover), jf. bøye hodet, bøye nakken, steil, plutseligheftig, som adverb ...
  • gressli

    substantiv gressbevokst li ...
  • elveskrent

    substantiv bratt elveskråning jf. skrent ...
  • fjellportal

    substantiv portal i fjellvegg ...
  • elvepass

    substantiv pass som en elv flyter gjennom ...
  • oppskrånende

    adjektiv som skråner, heller oppover ...
  • fagerkinn

    substantiv vakkert, friskt og rødmusset kinn jf. fager ...
  • tangslede

    substantiv slede til å kjøre tang på ...
  • borgermesterverdighet

    substantiv (det å inneha) embete som borgermester, verdighet som passer for embetet som borgermester ...
  • blodskum

    substantiv blodig skum ...
  • fjellport

    substantiv fjellportal ...
  • skred

    adjektiv hellende ...
  • elvemel

    substantiv mel ved en elv ...
  • risegård

    substantiv gård hvor riser holder til ...
  • bugang

    substantiv beite jf. bu ...
  • gulblakk

    adjektiv blakk med en gulaktig fargetone ...
  • skarvnakke

    substantiv fremstikkende naken fjellknatt ...
  • straffsoldat

    substantiv soldat som avsoner straff ved krigstjeneste ...
  • steinhammer

    substantiv berghammer, jf. hammer, hammer brukt til steinhugging ...
  • ruge

    verb ruve ...
  • hevnerinne

    substantiv kvinnelig hevner ...
  • hardangerbåt

    substantiv ro- og seilbåttype, hjemmehørende i Hardanger, (forholdsvis) skarptbygget forut og akter, med keiper istedenfor tollepinner ...
  • springsjø

    substantiv (voldsom sjø som følger med) springflo ...
  • kleiv

    substantiv bratt bergside, skråning hvor det går sti eller vei (ofte i kløft) ...
  • elvegjel

    substantiv gjel, juv som elv løper gjennom ...
  • gledestid

    substantiv tid da man føler glede ...
  • nordhelling

    substantiv helling, skråning som vender mot nord ...
  • avfalle

    verb falle av ved å løsne, falle, skråne av ...
  • bergknatt

    substantiv liten bergtopp jf. fjellknatt ...
  • brad

    adjektiv hurtig ...
  • fjellvegg

    substantiv loddrett fjellside ...
  • sloe

    verb frakte, ake (høy) på sloe, slepe seg jf. sloe ...
  • stupende

    adverb svært ...
  • urete

    adjektiv som er fylt av, dekket av ur(er) ...
  • fjellhammer

    substantiv stupbratt fjellvegg jf. berghammer ...
  • akebakke

    substantiv bakke hvor man kan ake (på kjelke), bakke som er anlagt spesielt for kjelkeaking ...
  • geil

    substantiv trang dal, vei med gjerde på begge sider (særlig om slik vei som fører fra utmarken til fehuset), jf. gutu, smug ...
  • tussig

    adjektiv tung, trist ...
  • nedfalle

    verb falle (ned, nedover) ...
  • avlate

    verb holde opp jf. uavlatelig ...
  • knappe

    verb knappe av, knappe innbli knapp(ere) ...
  • knivstikk

    substantiv stikk med kniv, jf. dolkestikk, sår etter slikt stikk ...
  • misteltein

    substantiv eviggrønn, gaffelgrenet og snyltende busk i sandeltrefamilien med motsatte, læraktige blad, små, gulgrønne blomster og en hvit, klebrig bærfrukt vitens...
  • braut

    substantiv vei, særlig brøytet vei i snø, veikant, bakkekant ...
  • søtlig

    adjektiv søtaktig, kvalmende søt, søtladen ...
  • vannløp

    substantiv strøm av vann i elv, bekk, bekk, vassdrag (liten) åpning som vann kan løpe gjennom (f.eks. i spanter i skipsbunn eller bånd i båt) ...
  • endelikt

    substantiv det at noe (især et menneskeliv) avsluttes ...
  • bør

    substantiv vind som er tilstrekkelig til å seile med, vind (i sin alminnelighet) gang jf. medbør, motbør ...
  • skrå

    verb gjøre skrå (særlig med kutting eller skjæring), bevege seg, gå i skrå retning, føre, bevege (noe) i skrå retning skråne ...
  • vriste

    verb vri (opp), vri jf. fravriste ...
  • styrtning

    substantiv det å styrte, rulle, rase (ned), det å styrte, falle ned, det å styrte(s), støte(s), kaste(s) ned, det å styrte, fare, sette av sted jf. blodstyrtning, ...
  • hjell

    substantiv stillas, især brukt til å tørke fisk på, hems, galleri i kirke, vegghylle avsats i terreng ...
  • bredde

    substantiv bord, gulv av bord, fjeler, de skrå bredder ...
  • leie

    substantiv det å ligge, jf. samleie, sykeleie, sted hvor noe(n) ligger, befinner seg, hvilested, sovested (for dyr eller menneske), (normal) måte å ligge på, liggestilli...
  • svimlende

    adjektiv som gjør en svimmel, fortumlet, jf. svimmel, forvirrende, som ikke er til å begripe, overskue jf. astronomisk ...
  • overhendig

    adjektiv overmektig, overveldende voldsom, sterk overveldende storovervettes ...
  • uti

    preposisjon, adverb ut i, i (noe som fylles), ute i, i ut i, ute i ...
  • stråle

    substantiv stripe lys fra selvlysende eller belyst legeme, strøm av partikler eller energi som utbrer seg gjennom rommet i rett linje, lysende (sikksakk)linje som et lys danner, glimt, gl...
  • tyngde

    substantiv det å være tung, ettertrykk, kraft (på ord eller setningsdel i uttale), trykk, trykkaksent (lagt på stavelse i ord), rolig kraft, soliditet (i handlemåte...
  • velte

    substantiv veltet stilling, plogtorv, plogfure noe som har/er veltet over ende, haug, stabel av tømmerstokker (som skal kjøres bort eller veltes ut over en skråning eller fj...
  • stripe

    substantiv (tykk) strek, (smalt) belte som i en (over)flate skiller seg ut ved farge eller mønster, (svært) langstrakt, smalt felt, parti (i annen farge enn omgivelsene), smal, lang...
  • strømme

    verb renne, inneholde sterk strøm, renne i store mengder, jf. fosse, bevege seg uavbrutt, la flomme, overføre, sende (lyd, video e.l.) over internett i en kontinuerlig da...
  • vakle

    verb stå, gå ustøtt, svaiende (og være like ved å falle), være ustø (og holde på å falle ned, ramle sammen), være utsatt for s...
  • saga

    substantiv norrøn, især islandsk, prosafortelling om personers (særlig høvdingers, kongers eller ætters) liv, som man kan mene bygger på muntlig fortellertr...
  • utover

    preposisjon og adverb ut over, gjennom, ut over (og dekkende) (en overflate), i retning av og over, gjennom (fra et sentrum, utsiktspunkt e.l.), ut fra og nedover, fremover og gjennom (et nærmere ang...
  • fjern

    adjektiv som ligger langt borte, sted langt borte, som kommer langt borte fra, som ligger langt tilbake eller langt fremme, langt ute i slekt, bekjentskapskrets, som har uklar, svak forbindels...
  • dele

    verb skille i to eller flere stykker, enkeltdeler, danne eller sette skille (mellom), skjelne, skille seg, splitte, dividere, som ikke er samlet (ordne, skille, stykke opp i deler for s&ar...
  • stige

    verb bevege seg, forflytte seg med et enkelt (langt) skritt (eller med noen få skritt), gå, bevege seg (særlig oppover eller nedover), stadig gå (langsomt) bevege s...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • mot

    preposisjon, adverb i retning av, (helt) frem, bort til (slik at det oppstår berøring), i forholdet til, imotoverfor, i motsatt retning, ...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • sann

    adjektiv (som er) i overensstemmelse med virkeligheten, passende, naturtro jf. faktisk, virkelig, virkeligskikkelig, oppriktig ...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • i

    preposisjon, adverb med hensyn til, i form av, i overensstemmelse med, i en tilstand av, gjort av, talt, målt i en bestemt måleenhet, valuta e.l., hos, til, like etter, i ett med, igjen, ...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...
  • preposisjon, adverb med hensyn til, på grunn av, ved hjelp av, over, til, mot, med på, mot, med økt styrke, intensitet, med vedvarende innsats, med begynnende virkning, påsl&ari...

Viser treff 1 til 82 av 82 totalt