Det Norske Akademis Ordbok

endelikt

endelikt 
substantiv
BØYNINGet; endeliktet, endelikt
UTTALE[e`nd(ə)likt], [e`n:(ə)likt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt endalykt, sammensatt av endi 'ende' og lykt 'avslutning', beslektet med lukke
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det at noe (især et menneskeliv) avsluttes
; død
; slutt
; ende
EKSEMPEL
  • planen, saken fikk et sørgelig endelikt
SITATER
  • [et] så brat og uhæderligt endeligt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 403 1873)
  • sine dagers endeligt
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 13 1919)
  • John Eilifsen Sand hadde faat et skjønt endeligt
     (Peter Egge Inde i Fjordene 256 1920)
  • et tragisk endelikt, uten snev av verdighet
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • å reise inn i noe som kunne bli mitt endelikt
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • det stortyske rikes endelikt
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • sivilisasjonens endelikt
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • jeg hadde stått ansikt til ansikt med mitt endelikt
     (Maja Lunde Bienes historie 194 2015)