Det Norske Akademis Ordbok

avlate

avlate 
verb
BØYNINGavlatelse
ETYMOLOGI
annet ledd late; jf. middelnedertysk aflaten, tysk ablassen 'la unnvike, slippe ut, ettergi, gi slipp på; avstå fra; holde opp (med), oppgi noe'; jf. avlat
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 holde opp
; opphøre
; stanse
 | jf. uavlatelig
SITATER
  • glimre aflod safiren brat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 340)
  • [steinen] aflader aldrig at falde mer
     (Olaf Bull Digte 138 1909)
  • uden at aflade
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 265 1862)
     | uten opphør, uten stans
  • det lys, som skinner over denne eventyrnatur, aflader jo ikke
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 208)
  • [Lindelins øyne spilte] paa ham over viften, saa hans blik snart ikke mere aflod fra hende
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 167 1892)
  • han skulde prøve at aflade fra de reiser
     (Jonas Lie Trold 145 1891)