sloe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sloen, sloer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sloen
ubestemt form flertall
sloer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slo:`ə]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
slep av grener eller småtrær festet som bremseinnretning
til et lass nedover en bratt bakke
2
dialektalt
(sammenbundne) grener eller småtrær brukt til å slepe
høy, løv e.l. (ned fra fjellet) på
; høybør, høylass fraktet på denne måten
3
dialektalt
(lang) slamp
; lat person
SITAT
-
nu var de samlet alle sammen undtagen den sloen, han Jens Perhus, som de saa gaa og dra sig oppe i bakken