Det Norske Akademis Ordbok

avfalle

avfalle 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk abfallen
BETYDNING OG BRUK
1 
bare i adjektivisk perfektum partisipp
 falle av ved å løsne
SITATER
  • ha, hvad var det, som lettede hiint affaldne løv som en skjærm mod maanen –
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 250)
  • med avfaldet hår
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 114 1879)
2 
i adjektivisk presens partisipp
 falle, skråne av
SITAT
  • den [fjellhøiden] var flad ovenpå, med … brat affaldende sider
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 168 1897)
UTTRYKK
avfallende bunn
bunn som skråner nedover