Det Norske Akademis Ordbok

høy

Likt stavede oppslagsord
høy 
substantiv
BØYNINGen; høyen, høyer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høyen
ubestemt form flertall
høyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form høj, av gammeldansk høg, tilsvarer norrønt haugr; se haug
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 rundaktig forhøyning i terrenget
; høyde
 | se haug
SITATER
  • hvert bjerg og hver høi skal sænkes
     (Jes 40,4 eldre oversettelse; 1930: hvert fjell og hver haug)
  • bauten paa højen har intet tegn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 327)
  • Lunggaardsvandet mellem grønne høie
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 125)
  • fra dets [Norges] høje Sverre talet Roma midt imod
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
  • før slaget ved Roncevaux (i Rolandssangen) stiger erkebiskopen, Turpin, op på en høi og taler til den franske hær
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 34 1938)