falle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fallen, faller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fallen
ubestemt form flertall
faller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`l:ə]
ETYMOLOGI
fra tysk Falle, til verbet fallen 'falle', grunnbetydning 'felle med falldør'
BETYDNING OG BRUK
bevegelig, avskrånet fjærbelastet metalldel som sitter
i forbindelse med et dørhåndtak og holder døren fast i karmen når
den er lukket
SITAT
-
låser til vanlige dører har i tillegg til reilen som betjenes med nøkkel, en fjærbelasta falle. Den har en skrå flate mot falsen i karmen og betjenes med vrideren| jf. reile