Det Norske Akademis Ordbok

fjern

fjern 
adjektiv
BØYNINGfjernt
UTTALE[fjærn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form fjern, av gammeldansk fjærn, fern, omdannelse av gammeldansk fjær (adverb) (som tilsvarer norrønt fjar), påvirket av middelnedertysk vern, verne
BETYDNING OG BRUK
1 
om sted
 som ligger langt borte
SITATER
1.1 
substantivert i nøytrum
 
det fjerne
EKSEMPEL
  • fra det fjerne
SITATER
  • mod det dybe fjerne
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 91)
  • de brat skraanende sider af en dal, … strækker sig langt ud i det dunkle fjerne
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 137 1858)
  • til det fjerneste fjerne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 156 1873)
  • alt det fjerne, jeg har drømt om, det rykker mig nu så levende nær
     (Henrik Ibsen De unges forbund 87 1874)
  • fjeldtinderne langt ude i det fjerne
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 54 1888)
  • et landskap med trestammer og høy himmel, og åser i det fjerne
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • [han] gikk i retning av et kirketårn som stakk opp av de grønne åsene i det fjerne
     (Gaute Heivoll Himmelmannen 50 2020)
UTTRYKK
fra nær(t) og fjern(t)
 | fra fjern(t) og nær(t)
fra mange steder
; fra overalt
  • korrespondanse fra nært og fjernt
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 52 (1965))
  • midtskipet i den åttekantede kirken var dekket av dekorasjoner, fra fjern og nær
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • jf.
     
    fra byens kirketårne ringer det fjern og nær
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 7 1872)
1.2 
om lyd
 som kommer langt borte fra
SITATER
  • underlig dunder med fjærne døn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 59 1870)
  • hornmusik høres fjernt ude på fjorden
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 210 1888)
  • ringelyden er fjern, som fra en annen verden
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
1.3 
om tid
 som ligger langt tilbake eller langt fremme
EKSEMPEL
  • i en fjern fortid
SITATER
  • blide erindringer vækker det fra fjerne, svundne tider
     (Bernt Lie Mot Overmagt 175 1907)
  • en romanforfatter vilde ha sagt, at [klokkeslagene] var en lyd fra et fjernt aarhundrede
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/6 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • uklare forestillinger om fjerne dages lykke
     (Dagbladet 1931/75/6/6 Nils Collett Vogt)
  • det føltes som en fjern førrevolusjonær virkelighet, men var bare tolv år siden
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • han hadde prøvd å se vår stivnende verden fra en uendelig fjern fremtid
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
1.4 
langt ute i slekt, bekjentskapskrets
; med røtter, utgangspunkt langt tilbake i tid
EKSEMPLER
  • en fjern slektning
  • et fjernt bekjentskap
SITAT
  • et nærmere eller fjernere slægtskab forbandt de fleste af disse familier indbyrdes
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)
1.5 
som har uklar, svak forbindelse til (noe)
; vag
SITAT
  • det minded fjernt om kildevæld
     (Henrik Ibsen Digte 25 1875)
1.6 
som førsteledd i sammensetninger
 som foregår, virker, gjennomføres på (lang) avstand
; som virker eller strekker seg over lange avstander
EKSEMPEL
  • fjernkontroll, fjernadopsjon, fjernalarm, fjernledning
2 
som ligger langt borte fra ens tanker, interesser e.l.
EKSEMPLER
  • det står meg fjernt
  • ligge noen fjernt
SITAT
UTTRYKK
ikke det/den fjerneste
ikke det, den minste
  • det hadde vi ikke den fjerneste idé om
  • han har ikke den fjerneste anelse om, at vi ere forlovede
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 386)
  • den fromme, stille, beskedne Frants af Neapel … har ikke den fjerneste lighed med Alphonse Daudets [romanfigur] kong Christian den første
     (Clara Tschudi Dronninger, keiserinder og kongernes moder III 450 1908)
  • vi brydde os ikke det fjerneste om det
     (Morgenavisen 06.03.1926/13)
3 
som (med vilje) holder seg på avstand
; utilnærmelig
SITATER
  • [jeg] holder mig så fjernt fra dig, bare sender dig et stjålent øjekast iblandt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 146 1879)
  • [han hilste vennlig] men han var og blev dog saa uendeligt fjern og høit oppe
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 13 1882)
  • substantivert
     
    uden at være snerpet har hun i sit væsen dette fjerne, dette urørlige
     (Arne Garborg Trætte Mænd 14 1891)
  • … og selv staa stor og fjern og høi
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 253)
  • han var nok steil mange ganger – og fjern
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 190)
  • De [må] ikke stille Dem fjern og fremmed an mot disse folks seder og skikke
     (Bernt Lie Mot Overmagt 38 1907)
  • jeg hadde vært så alene, så fjern for meg selv, så avvist av meg selv
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
4 
tankespredt
; uoppmerksom
; distré
EKSEMPEL
  • bli, være fjern i blikket
SITATER
  • kongen bare smiler fjernt og fremmed
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 97 1906)
  • [faren var] fjern i stemmen
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 181 1929)
  • hendes far [stod] og stirret med fjerne øine ind i det blendende lysvæld fra sanghuset
     (Sigrid Undset Husfrue 38 1921)
  • skjønne damer leste poesi med øine som var drømmende og fjerne
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/30/5/1)
  • det varte en stund før mediet våknet. Han virket helt fjern
     (Stein Ståle Åndemasken 87 1943)
  • han virka brått inneslutta og fjern
     (Rune Christiansen På ditt aller vakreste LBK 2000)
5 
muntlig
 åndsfraværende
; tåpelig
SITATER
  • jeg var helt fjern og hadde ikke kontroll
     (Sverre Knudsen Hjerte til salgs 41 2002)
  • trodde han virkelig at jeg ville tyste på Frank og Jørgen mens de sto rett foran meg? Hvor fjern gikk det an å bli?
     (Arne Svingen De tøffeste gutta 59 2003)