knappe
verb
MODERAT BOKMÅLknappet, knappet, knapping 
preteritum
knappet
perfektum partisipp
knappet
verbalsubstantiv
knapping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`p:ə]
ETYMOLOGI
avledet av knapp
BETYDNING OG BRUK
1
i fast forbindelse
UTTRYKK
knappe av
gjøre knapp(ere)
; gjøre sparsom(mere)
; gjøre kort(ere), mindre
-
knappe av på lønnen
-
er stien trang og brat og skred, den knappes af – i kærlighed
-
al lyd knappes af og indsvøbes i den snefyldte luft
knappe inn
gjøre knapp(ere)
; gjøre sparsom(mere)
; gjøre kort(ere)
; forminske
-
knappe inn på et forsprang
-
knappe inn på utgifter
-
stillinger ble knappet inn i stor stil
2
refleksivt
knappe seg
sjelden
bli knapp(ere)
SITAT
-
afstannen knapper sig