Det Norske Akademis Ordbok

urete

urete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLurete
flertall
urete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`rətə]Uttale-veiledning
VARIANTuret
ETYMOLOGI
avledet av ur med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
om terreng
 som er fylt av, dekket av ur(er)
SITATER
  • [veien] er ikke alene brat, men uret, humpet, kroget, trang og skovfuld
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 43 1876)
  • lendet var uret og stygt
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 175 1926)
  • en uret bergvæg
     (Gabriel Scott Alkejægeren 35 1933)
  • fjellene er uret og forrevne
     (Aftenposten 1943/413/4/5)
  • bratte, urete skråninger
     (Per Imerslund Videre i passgang 172 1944)