Det Norske Akademis Ordbok

maven

87 treff

  • grann

    substantiv skjegg ...
  • maskinpistol

    substantiv helautomatisk pistol jf. maskingevær ...
  • mattgrønn

    adjektiv matt grønn ...
  • andestek

    substantiv stek av andekjøtt ...
  • stygghuie

    verb huie, rope høyt ...
  • grope

    verb lage grop ...
  • patriotiskhet

    substantiv det å være patriotisk ...
  • vredesåre

    substantiv åre i pannen som svulmer av vrede ...
  • tutte

    verb stå, bule (ut) som en tutt ...
  • leirblå

    adjektiv (grå)blå som leire ...
  • smertetokt

    substantiv smerteri ...
  • urtepose

    substantiv pose av tynt tøy til å ha legeurter i ...
  • byggvann

    substantiv vann som det har vært kokt byggryn i, slik at det inneholder en del oppløste stoffer fra bygg-grynet jf. byggsuppe ...
  • varmepose

    substantiv vanntett pose (særlig av gummi) til å fylle med varmt vann og bruke til oppvarming ...
  • bondekost

    substantiv kost som har vært (og er) vanlig blant bønder jf. husmannskost ...
  • hårdusk

    substantiv dusk, tust av hår jf. hårtust ...
  • museunge

    substantiv unge av mus ...
  • mjårygg

    substantiv korsrygg ...
  • pinnhuve

    substantiv topplue (som del av folkedrakt) ...
  • sommerfugl

    substantiv insekt i ordenen sommerfugler, orden av insekter med fire skjellkledde vinger og (oftest) sugesnabel ung, yndig kvinne, sløyfe (hvor de to endene ligner sommerfuglvinger) ...
  • vektforøkelse

    substantiv vektøkning ...
  • vomere

    verb kaste opp ...
  • tverrstripete

    adjektiv som har tverrstriper ...
  • forlabb

    substantiv en(hver) av de to fremste labber på et firefotet dyr til forskjell fra baklabb ...
  • mark

    substantiv ormlignende lite dyr, larve, meitemark ...
  • forholdsvis

    adverb når man tar forholdene i betraktning, relativ ...
  • lyske

    substantiv (parti omkring) furen mellom forsiden av låret og underlivet ...
  • rutsjebane

    substantiv (lekeapparat med) bane til å rutsje på, berg- og dalbane ...
  • melkeglass

    substantiv (robust) drikkeglass (uten stett) som inneholder eller er beregnet på melk, innholdet i et melkeglass en type melkefarget glass ...
  • klin

    substantiv noe man (lett) kliner, smører seg til med, olje, pomade e.l. (til å kline, smøre utover) ...
  • kvalme

    substantiv ubehagelig følelse i mellomgulv og mage med eller uten oppkast, sterkt ubehag ...
  • plebeiisk

    adjektiv som gjelder plebeiere, ukultivert ...
  • vestlomme

    substantiv lomme på vest ...
  • dynamittpatron

    substantiv patron ladet med dynamitt jf. geværpatron ...
  • gnaven

    adjektiv gretten jf. gnage ...
  • gullstjerne

    substantiv stjerne av gull, plante i slekten gullstjerne med ett blågrønt grunnblad og butte, avlange til linjeformede blomsterblad, slekt i liljefamilien av tidlige vårplant...
  • flosshatt

    substantiv høy hatt med sylinderformet pull og trukket med floss jf. chapeauclaque ...
  • sup

    substantiv slurk, dram sjøsprøyt, rør, ledning for røyk eller luft jf. røyksup ...
  • dikke

    verb tikke, banke, kile, berøre lett (frem og tilbake, mens man sier 'dikkedikk' e.l.), logre ...
  • disse

    verb være i svakt gyngende, ristende bevegelse, gynge, huske (i gynge, huske) ...
  • slagen

    adjektiv jf. slå, som er kommet tapende ut av noe, jf. slå ...
  • kalvekryss

    substantiv plissert, foldelagt eller rynket stoffstykke, fastsydd til halsåpningen på herreskjorte, særlig moderne på 1700-tallet ...
  • slimhinne

    substantiv fuktig hinne som kler en indre overflate av et organ, f.eks. i luftveier og tarmkanal ...
  • mage

    substantiv poselignende utvidelse av fordøyelseskanalen (hos mennesker og dyr), hvor føden samles fra spiserøret og bearbeides, jf. magesekk, (fellesbetegnelse for) ford&os...
  • pøbelaktig

    adjektiv rå og udannet ...
  • irritere

    verb virke på (organisme, del av organisme) slik at det oppstår en reaksjon (sårhet, rødhet e.l.), ergresom skaper irritasjon, ergrelse ...
  • streber

    substantiv person som ærgjerrig higer etter, arbeider for å oppnå noe (f.eks. å gjøre suksess eller karriere, skaffe seg makt, ofte ved å innynde seg hos sin...
  • underliv

    substantiv nedre del av buken (især kjønnsorganer og (om kvinne) livmor), kvinnes livmor og kjønnsorganer jf. liv, liv, livstykke til å bære under kjole- eller bl...
  • dynge

    verb kaste sammen i en dynge (i stor mengde) ...
  • innmat

    substantiv spiselige dyreinnvoller, fellesbetegnelse for innvendige organer hos mennesker, det som er innvendig, inne i noe ...
  • onde

    substantiv noe (især sosialt fenomen) som er ondt, skadelig, ubehagelig, til forskjell fra gode; jf. drikkeonde, sykdom jf. hjerteonde, halsonde, mageonde ...
  • fremskutt

    adjektiv som står, stikker, frem (foran noe annet, eller lenger frem enn forventet), fremstående som er flyttet til et tidligere tidspunkt ...
  • hinne

    substantiv (tynn) hudlignende dannelse i dyre- eller menneskekropp, oftest til beskyttelse omkring et organ, (tynt) beskyttende dekke rundt enkelte plantedeler jf. brysthinne, slimhinne, trommeh...
  • lukt

    substantiv (den egenskap å utskille) flyktige stoffer som påvirker visse nerver (lokalisert i nesen) hos mennesker og dyr, jf. gasslukt, matlukt, vær, teft (hos dyr av noe), ...
  • taske

    substantiv (liten) veske, mappe av lær, skinn e.l., lomme, jf. taskelokk, pung, slu, upålitelig eller (især) løsaktig kvinne, jf. sladretaske og sladdertaske, flat s...
  • krible

    verb krype, fremkalle en stikkende, krypende følelse (i hud, kropp) ...
  • dass

    substantiv toalett, ...
  • eksersis

    substantiv det å utdanne(s) militært, innøving eller utførelse av (militære) ferdigheter, jf. kanoneksersis, holdning(er), fremgangsmåte(r) som går ...
  • drikk

    substantiv væske bestemt til å drikkes, porsjon av drikk, slurk drink, (overdreven) drikking av alkohol jf. drikkfeldighet, drukkenskap ...
  • vinde

    verb vikle, sno, surre (rundt), heise eller fire med vinde, slippe ut eller ta inn (tau, kabel, snøre e.l.) fra valse, snelle e.l. bukte seg ...
  • glip

    substantiv (lang) smal åpning, hull ...
  • flau

    adjektiv som mangler kraft eller styrke, svak, uten særpreg, slapp banal, skamfullsom fremkaller eller bør fremkalle skamfullhet ...
  • anse

    verb ta hensyn til, vurdere, bedømme, betrakte som, betrakte seg som, med ry eller rykte (av et bestemt slag), som man har en høy mening om mene, straffe ...
  • nervøs

    adjektiv som gjelder nervene, nervesystemet, urolig, usikker jf. nerve, som vitner om nervøsitet, uro, nervøs fløyel ...
  • fæl

    adjektiv stygg, ubehagelig, ...
  • uorden

    substantiv uregelmessighet, mangel på orden (i plassering, oppstilling, rekkefølge e.l.), forvirring, rot, kaos (i inntrykk, følelser, tanker e.l.), virvar, tummel, spetakkel...
  • forderve

    verb gjøre dårlig, skade seg skadet, moralsk ødelegge, skjemme ut (seksuelt) jf. depravere, bli bedervetbedervet ...
  • is

    substantiv vann eller vannholdig væske som er gått over i fast form etter å ha blitt nedkjølt til en lav temperatur (til under frysepunktet), is i form av stykker, blokk...
  • fold

    substantiv bølgelignende ujevnhet på en myk og bøyelig overflate, f.eks. hud, tøy, papir, innbøyd, sammenbøyd stykke, del av noe, skjult, bortgjemt sted,...
  • sete

    substantiv det å sitte, det å sitte, ha plass (og stilling, rang) som medlem av kollegium, forsamling e.l. plass hvor man sitter, stol, plass hvor man sitter som innehaver av en viss...
  • sunn

    adjektiv som har god helse, som tyder på, er uttrykk for god helse, som fremmer og/eller verner om helsen, som ved sin luft, sin temperatur e.l. er bra for helsen, frisk jf. kjernesunn, ...
  • øse

    verb ta opp (vann, væske e.l.) i porsjoner eller mengder fra kilde, kar, beholder (oftest ved hjelp av hult redskap, kopp e.l.), ved hjelp av øse, sleiv, kopp e.l. helle (noe ...
  • bryst

    substantiv kvinnes melkekjertel med omsluttende fett, forside av kropp, mellom hals og mage, kjøtt fra bryst hos dyr, lunger, hjerte (som sete for følelser og stemninger) jf. brin...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...
  • flat

    adjektiv som har jevn, horisontal overflate, som har jevn overflate og med større utstrekning i bredden og lengden enn i tykkelsen, som er utstrakt etter sin lengste og bredeste side, s...
  • også

    adverb likeledes endog, jf. og, følgelig, nemlig på den annen side, virkelig, jf. og, og så, og ...
  • sur

    adjektiv vasstrukken, vannsyk, gjennområ, tung og ofte muggen, (betent og) rennende som har pH lavere enn 7, som har høy surhetsgrad, som har høy surhetsgrad jf. syre, med ...
  • han

    pronomen (personlig) ham om det den, også uttalt n, jf. hun, du, ...
  • igjen

    adverb tilbake (til utgangspunktet), tilbake på ny (slik at en opprinnelig tilstand inntrer etter å ha vært avbrutt, eller at en handling inntrer på ny), på sin...
  • vond

    adjektiv vanskelig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerter som er forbundet med nød og elendighet, nød som kjennes ubehagelig (mot kroppen eller kroppsdel), plagsom, urovek...
  • som

    subjunksjon likesom, i egenskap, form eller med rolle av, på samme (like tydelige, sterke) måte som, og hvordan, hvor, mens ...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...
  • tung

    adjektiv som har (forholdsvis) stor vekt, som har (forholdsvis) stor egenvekt, som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens, som henger rik, svær og fyldig på gren eller steng...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 87 av 87 totalt