Det Norske Akademis Ordbok

spenne

Likt stavede oppslagsord
spenne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspente, spent, spenning
preteritum
spente
perfektum partisipp
spent
verbalsubstantiv
spenning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sperna, spenna
BETYDNING OG BRUK
1 
sparke
; støte med foten
EKSEMPEL
  • spenne til noen
SITATER
  • [så] spændte han en tjærekost afveien, som laa ham for foden
     (Jonas Lie Rutland 19 1880)
  • hun kunde få stampe og trampe på ham og spænde hans fjæs istykker
     (Gabriel Finne To Damer 93 1891)
  • «Hop!» sa’n Erik og spændte i taget
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 49)
  • han var aledeles som et villt dyr. Han spant og spant og spant!
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 127 1937)
  • jf.
     
    et humør som spente høit i taket
     (Nationen 1940/1/3/4)
  • Marte hadde lyst til å spenne til dem
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • det er deilig å kjenne føttene fjære, leggene spenne ifra, låra bære
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
1.1 
om hest
 slå bakut
1.2 
i uttrykk for å sette foten sin i veien for en annens så vedkommende snubler eller faller
 | jf. spenne
SITAT
  • plutselig greide unggutten å spenne beintak på Carlo
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
UTTRYKK
spenne ben på/for/under
se ben
spenne krok for
se krok
2 
stemme (fot) (mot noe)
EKSEMPEL
  • spenne bena mot tiljen
SITAT
  • betjentene løfter meg så jeg ikke skal kunne spenne føttene mot dørterskelen og et øyeblikk hindre dem i å slepe meg ut
     (Finn Carling Skumring i Praha LBK 1997)
UTTRYKK
spenne i
ta spenntak
; anstrenge seg kraftig
 | jf. spenne
  • [kom han på dans igjen,] så skulde læggene nok få spænde i det de kunde
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 486 1897)
  • [han] spenner i med beina
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)