Det Norske Akademis Ordbok

mark

Likt stavede oppslagsord
mark 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; marken, marker; i denne betydningen en; marka, marker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marken
ubestemt form flertall
marker
bestemt form entall
marka
ubestemt form flertall
marker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mark]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mǫrk (femininum, genitiv markar, merkr, nominativ flertall markir, merkr) 'mark, utmark, skog (som danner grense); ubygd land'; jf. gotisk marka 'grense', gammelhøytysk marka 'grense, grenseland', av germansk *markō 'rand, grense'; trolig beslektet med latin margo (genitiv marginis) 'rand, kant'; se margin og marg
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om forhold i det tysk-romerske riket
 (nyerobret) grensedistrikt styrt av en markgreve
2 
ubebygd grunn som ikke er hustomt, hage eller bebygd byområde
2.1 
udyrket (gressgrodd, skogvokst) grunn
2.2 
skogvokst, større område rundt en by, et tettsted (til dels tilrettelagt for rekreasjon og friluftsliv)
2.3 
dyrket grunn, jordstykke
3 
jordoverflate
; grunn
; bakke
4 
også overført
 åpent terreng hvor det står (skal stå) slag
; slagmark
; felt
5 
overført
 arbeidsfelt
; virkefelt
1 
om forhold i det tysk-romerske riket
 (nyerobret) grensedistrikt styrt av en markgreve
2 
ubebygd grunn som ikke er hustomt, hage eller bebygd byområde
EKSEMPLER
  • dyrket og udyrket mark
  • på åpen mark
SITAT
  • jeg undsiger dig på liv og lemmer, hvor jeg træffer dig, på fri mark, ombord, eller i uhelligt hus!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 67 1872)
2.1 
udyrket (gressgrodd, skogvokst) grunn
 | jf. utmark, villmark, ødemark, jaktmark, flatmark; jf. også markblomst, markjordbær
EKSEMPLER
  • turer i skog og mark
  • flat mark
  • englene på marken
     | jf. Luk 2,8–9
SITATER
  • se på liljene på marken
     (Matt 6,28)
  • [noen gjetere] var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin
     (Luk 2,8)
  • det vaares idag i marken … alt furuen sprækker med kvae
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 5 1904)
  • hvad skulde Brede med dyr naar han ikke længer hadde mark til dem
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 11 1917)
  • hun drikker bare kildevann, går tur i skog og mark og røyker ikke
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
2.2 
skogvokst, større område rundt en by, et tettsted (til dels tilrettelagt for rekreasjon og friluftsliv)
 | jf. Østmarka, Nordmarka, Bærumsmarka, jf. også bymark
EKSEMPLER
  • godt skiføre i alle marker
  • gå tur i marka
SITATER
  • vi gikk et godt stykke innover i marka, helt til et lite vann
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
  • han vandrer ut i marka, med tilnærmet freidig mot
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
  • jeg fortalte at jeg var lite skogsvant, at jeg aldri brukte marka
     (Jan Kjærstad Berge 144 2017)
2.3 
dyrket grunn, jordstykke
 | jf. kornmark, pløyemark
EKSEMPLER
  • mark og eng
  • arbeide på marken
  • kornet er ikke tatt av marken enda
SITAT
  • jf. boktittelen
     
    Markens grøde
     (Knut Hamsun 1917)
UTTRYKK
i marken
ofte overført, med tanke på iakttagelse, undersøkelse e.l.
 i fri natur
; utendørs
; på selve stedet
; i praksis
  • gjøre studier i marken
  • landmåleren var enda ikke ferdig med arbeidet i marken
  • [kameratene fikk] rigtig god greie på, hvordan polaroksen ter sig i marken
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 53 1903)
  • man må få gjennemført reguleringen i marken også – ikke bare på papiret
     (Aftenposten 1929/158/4/4)
upløyd mark
overført
 | se upløyd
3 
jordoverflate
; grunn
; bakke
EKSEMPLER
  • ligge utstrakt på marken
  • barna fikk lov å ta de eplene som var falt ned på marken
  • bar, snødekket mark
SITATER
  • Sigurd lå slagen på marken
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 82)
  • [han] slo vannet fra en gryte utover marken
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • bilen [tok] til å slingre, heldigvis var det fast mark på begge sider
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
4 
også overført
 åpent terreng hvor det står (skal stå) slag
; slagmark
; felt
EKSEMPEL
  • beseire en fiende i åpen mark
SITAT
UTTRYKK
rykke i marken
se rykke
føre i marken
overført
 bruke som argument, bevis
  • han [hadde] alltid noe å føre i marken til vedkommendes forsvar
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 64 1946)
beholde marken
overført, nå sjelden
 hevde seg i kampen
slå av marken
overført
 overvinne
; beseire
  • han slo alle argumenter av marken
     | imøtegikk, motbeviste
  • skulde jeg kanske la’ mig slå af marken af den offentlige mening og den kompakte majoritet og sligt noget djævelskab?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 215 1882)
rømme/vike marken
også overført
 trekke seg tilbake
; gi tapt
; erkjenne seg for beseiret
  • jeg skulde rømme marken, – drage bort?
     (Henrik Ibsen Catilina 40 1875)
  • jeg viger marken – foreløbig. Men hovedslaget er ikke slåt endnu
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 81 1886)
falle på ærens mark
dø under ærefull kamp
  • desværre kan jeg ikke give [hunden] det hædrende eftermæle, at han faldt paa ærens mark, da han simpelthen – aad sig ihjel!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 359 1903)
  • jf.
     
    bli slått ihjel på noe som het ærens mark
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 137 1976)
     | fra artikkelen «Matriarkat» (1948)
5 
overført
 arbeidsfelt
; virkefelt
 | jf. arbeidsmark
SITATER
  • det 19. årh.s gjenerobring av den gamle norske kultur … fant den rikeste mark i de indre bygder av landet
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 17 1925)
  • på politikens marker
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 20 1873)
  • missionens mark lå aldrig brak
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 125)
     | jf. misjonsmark
  • når de gamle [treskomakere] godt og vel er døde og den nye slekt enerådende, rår også industrien marken alene
     (A-magasinet 02.09.1933/10 Audun Hierman)