Det Norske Akademis Ordbok

mark

Likt stavede oppslagsord
mark 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marken, marker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marken
ubestemt form flertall
marker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mark]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt maðkr; jf. sideformen makk
BETYDNING OG BRUK
1 
ormlignende lite dyr
SITATER
  • noen ganger har det gått mark i [fisken], men de spiser den likevel
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 295 1989)
  • overført
     
    forbrydere … skjønner at der er kommet mark i osten
     (Sven Elvestad Aar og dag 179 1913)
     | uvedkommende har blandet seg inn
UTTRYKK
få mark (i magen/maven)
1 
få innvollsorm
2 
overført
 bli gal, gå fra vettet
 | jf. få fnatt
  • de gangene jeg kjører bil og du befinner deg ved siden av meg, sitter jeg med to pekefingrer oppe i ansiktet hele tiden – det er til å få mark i magen av
     (Arild Nyquist Ungdom 203 1993)
  • jeg får mark av flinkheten hennes
     (Erlend Loe Doppler 65 2004)
  • jf.
     
    det er noe med de altfor store armbevegelsene [til skuespillerne] som gir ham mark
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 136 2021)
2 
larve
SITAT
  • det hadde været møl og mark i [ullen]
     (Sigrid Undset Husfrue 9 1921)
3 
meitemark
SITAT