Det Norske Akademis Ordbok

dikke

Likt stavede oppslagsord
dikke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdikket, dikket, dikking
preteritum
dikket
perfektum partisipp
dikket
verbalsubstantiv
dikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lydordet dikk, foreldet form av tikk
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet, om klokke
 tikke
SITAT
  • [klokken] dikkede for hvert minut og surrede for hver time
     (Thomas Krag Ada Wilde 52 1896)
2 
litterært, foreldet, om hjerte
 banke
; slå
SITAT
3 
kile, berøre lett (frem og tilbake, mens man sier 'dikkedikk' e.l.)
SITATER
  • [Pugile] dikked Isaac i maven
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 146 1900)
  • [husets gamle venner] dikkede [de unge pikene] under hagen
     (Thomas Krag Ada Wilde 43 1896)
  • han dikka ham i halsgropa så han kikna av latter
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • jeg snakket til deg som om du var et år eller noe, dikket med pekefingeren under haka di
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
4 
logre
SITAT
  • [lammet] dikkede med halen for at faa mer melk
     (Jonas Dahl Cargadør Sahl 18 1905)