Det Norske Akademis Ordbok

hinne

hinne 
substantiv
BØYNINGen; hinnen, hinner
UTTALE[hi`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hinna
BETYDNING OG BRUK
(tynn) hudlignende dannelse i dyre- eller menneskekropp, oftest til beskyttelse omkring et organ
SITATER
  • et kut og et risp, saa er fisken aapen … I samme blinket er haanden der og trækker maven og hinderne frem
     (Gabriel Scott Kilden 119 1918)
  • en melkeaktig hinne la seg over Olivets øyne. Marcel Olivet var død. Steindød
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 124 1985)
  • armene var blitt tynnere og hadde fått som en blålig hinne over huden
     (Terje Stigen Allegretto 147 1995)
  • renskjær kjøttet og fjern alle hinner
     (Helena Neraal Tapas på norsk 79 2018)
1.1 
botanikk
 (tynt) beskyttende dekke rundt enkelte plantedeler
tynt (ofte gjennomsiktig) belegg eller overtrekk over noe
; lag
EKSEMPLER
  • lakken danner en beskyttende hinne
  • blomsterstøvet lå som en hinne på vannflaten
SITATER
  • overført
     
    en skjør hinne, en kosmetisk nødforanstaltning, over et sår fullt av pulserende verk
     (Atle Næss Kraften som beveger 83 1990)
  • brunt vann, hvis oljete hinner bare brytes av gassbobler
     (Tor Ulven Vente og ikke se 109 1994)
  • parketten på gulvet er belagt med en tykk hinne av støv
     (Øyvind Ellenes Sanna Mathilde Rosen LBK 2000)
  • overført
     
    mellom roen, som jeg utstiller slik at alle skal tro at det er slik jeg er, og mitt monstrøse indre er det antagelig bare en tynn hinne borgerlighet
     (Helene Uri Engel av nylon 133 2003)
  • som en giftig hinne over alt og alle hviler eksosen fra flere millioner kjøretøyer
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2.1 
væskeoverflate som øverst er størknet (festnet) til et (tynt) dekke
 | jf. snerk
SITAT
  • vannflaten var dekket av en tykk hinne is
     (Annette Mattsson Lille hjerte 124 1999)
2.2 
dialektalt
 vannskorpe
 | jf. overflatehinne
SITAT
  • [makrellen] gaar med ryggen tæt ind under hinden og ridser den op i glitrende furer, det ligner et vandrende perlemorsspil
     (Gabriel Scott Kilden 105 1918)