Det Norske Akademis Ordbok

sete

Likt stavede oppslagsord
sete 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; setet, seter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
setet
ubestemt form flertall
seter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sæti, til sitte
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært
 det å sitte
; sittende stilling
1.1 
det å sitte, ha plass (og stilling, rang) som medlem av kollegium, forsamling e.l.
2 
plass hvor man sitter
; noe som er beregnet til på sitte på
2.1 
litterært
 stol, plass hvor man sitter som innehaver av en viss høyere stilling eller verdighet
3 
litterært
 (fast) oppholdssted, institusjon, (større) organisasjon, firma eller fast bolig for høyere rangsperson
3.1 
sted, område hvor noe finnes, er lokalisert
4 
bakende
; bak
4.1 
sjelden
 del av klesplagg som dekker bakenden
; bak
5 
fagspråk
 (i ventil, kran) fremstående, smal, slipt kant som ventillegemet ligger an, presses mot (ved lukning)
1 
litterært
 det å sitte
; sittende stilling
SITATER
UTTRYKK
komme til sete
få satt seg
; innta sin plass
  • hele det talrike selskap var kommet til sæte
     (Bernt Lie Mot Overmagt 39 1907)
bringe/føre til sete
bringe til å sette seg, innta plass
  • han førte madame Torvestad til sæde i sofaen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 39 1882)
i setet
1 
i sittende stilling
2 
jakt, om hare eller annet vilt
 i sittende stilling
  • det er ikke ofte, man faar se en bekkasin i sædet
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 81 1876)
  • jeg skjød [haren] i sædet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 264 1903)
1.1 
det å sitte, ha plass (og stilling, rang) som medlem av kollegium, forsamling e.l.
EKSEMPLER
  • ha sete i kongens råd
  • ha sete og stemme i retten
SITATER
  • [jeg har sett strebere] naa magten, tage sæde mellem de andre herskende
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 180)
  • det er på dagen 100 år siden Karen Platou (Høyre) som første kvinne tok fast sete på Stortinget
     (NTBtekst 11.01.2022)
UTTRYKK
ta sete i en forsamling
innta sin plass som medlem
ha gang og sete med/etter
se gang
2 
plass hvor man sitter
; noe som er beregnet til på sitte på
 | jf. kuskesete, vognsete
EKSEMPLER
  • alle seter var tatt
  • oppvarmede seter
  • reservere seter
  • setet på en stol
     | jf. stolsete
  • en bil med syv seter
  • setet på en sykkel
SITATER
  • [du] sad på de ypperste sæder ved bordet
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 49)
  • de leger bytte sæde
     (Jonas Lie Faste Forland 138 1899)
  • renessansestol [med] rygg og sete trukket med gobelinvevde putetrekk
     (Aase Bay Sjøvold Norsk billedvev 21 1976)
  • tørke av setet
     (Øivind Hånes Amerikansk landbruk 86 1994)
  • jeg lener meg tilbake i setet
     (Trude Marstein Gjøre godt 5 2006)
2.1 
litterært
 stol, plass hvor man sitter som innehaver av en viss høyere stilling eller verdighet
UTTRYKK
vike sete (for)
se vike
3 
litterært
 (fast) oppholdssted, institusjon, (større) organisasjon, firma eller fast bolig for høyere rangsperson
 | jf. sammensetninger som herresete, kongesete og enkesete, hovedsete
EKSEMPEL
  • hovedstaden er sete for konge, regjering og storting
SITATER
  • Antiokia, som solkongen særlig har kåret til sit sæde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 357 1873)
  • sætet for den høieste franske aandskultur [Sorbonne]
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 37)
  • denne kirke kom siden til at blive som en moderkirke for Gulathingslagen og blev sæde for en biskop
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 143 1899)
3.1 
sted, område hvor noe finnes, er lokalisert
SITATER
  • hvad jeg navnlig vil søge, er sædet for drømmene
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 201)
  • du har studert hver krinkel og krok av legemet og aldri funnet forelskelsens sete
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 325 2010)
UTTRYKK
være sete for
romme
; huse
  • foragte mig, fordi min barm ei længer er sædet for en vild ærgjerrighed?
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 72)
  • hjernen er ikke bare sete for tanker, følelser og hukommelse. Den styrer også basale funksjoner og urinstinkter som seksualiteten
     (Illustrert Vitenskap 2003 LBK)
4 
bakende
; bak
SITATER
  • han … la sine haandflater under hendes skuldrer, saa under sætet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 216 1925)
  • han var blitt tykkere over maven og bred i setet
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 212 1960)
  • stram godt i setet, magen og i beina
     (Dagbladet 06.04.2013/22)
  • klappstolen på sidescenen føles stabil under setet
     (Andrea Bræin Hovig Siste akt 250 2024)
4.1 
sjelden
 del av klesplagg som dekker bakenden
; bak
5 
fagspråk
 (i ventil, kran) fremstående, smal, slipt kant som ventillegemet ligger an, presses mot (ved lukning)