Det Norske Akademis Ordbok

sete

Likt stavede oppslagsord
sete 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; setet, seter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
setet
ubestemt form flertall
seter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sæti, til sitte
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært
 det å sitte
; sittende stilling
1.1 
det å sitte, ha plass (og stilling, rang) som medlem av kollegium, forsamling e.l.
2 
plass hvor man sitter
; noe som er beregnet til på sitte på
2.1 
litterært
 stol, plass hvor man sitter som innehaver av en viss høyere stilling eller verdighet
3 
litterært
 (fast) oppholdssted, institusjon, (større) organisasjon, firma eller fast bolig for høyere rangsperson
3.1 
sted, område hvor noe finnes, er lokalisert
4 
litterært
 bakende
; bak
4.1 
sjelden
 del av klesplagg som dekker bakenden
; bak
5 
fagspråk
 (i ventil, kran) fremstående, smal, slipt kant som ventillegemet ligger an, presses mot (ved lukning)
litterært
 det å sitte
; sittende stilling
SITATER
UTTRYKK
komme til sete
få satt seg
; innta sin plass
  • hele det talrike selskap var kommet til sæte
     (Bernt Lie Mot Overmagt 39 1907)
bringe/føre til sete
bringe til å sette seg, innta plass
  • han førte madame Torvestad til sæde i sofaen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 39 1882)
i setet
1 
i sittende stilling
2 
jakt, om hare eller annet vilt
 i sittende stilling
  • det er ikke ofte, man faar se en bekkasin i sædet
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 81 1876)
  • jeg skjød [haren] i sædet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 264 1903)
1.1 
det å sitte, ha plass (og stilling, rang) som medlem av kollegium, forsamling e.l.
EKSEMPLER
  • ha sete i kongens råd
  • ha sete og stemme i retten
SITATER
  • [jeg har sett strebere] naa magten, tage sæde mellem de andre herskende
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 180)
  • det er på dagen 100 år siden Karen Platou (Høyre) som første kvinne tok fast sete på Stortinget
     (NTBtekst 11.01.2022)
UTTRYKK
ta sete i en forsamling
innta sin plass som medlem
ha gang og sete med/etter
se gang
plass hvor man sitter
; noe som er beregnet til på sitte på
 | jf. kuskesete, vognsete
EKSEMPLER
  • alle seter var tatt
  • oppvarmede seter
  • reservere seter
  • setet på en stol
     | jf. stolsete
  • en bil med syv seter
  • setet på en sykkel
SITATER
2.1 
litterært
 stol, plass hvor man sitter som innehaver av en viss høyere stilling eller verdighet
UTTRYKK
vike sete (for)
se vike
litterært
 (fast) oppholdssted, institusjon, (større) organisasjon, firma eller fast bolig for høyere rangsperson
 | jf. sammensetninger som herresete, kongesete og enkesete, hovedsete
EKSEMPEL
  • hovedstaden er sete for konge, regjering og storting
SITATER
  • Antiokia, som solkongen særlig har kåret til sit sæde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 357 1873)
  • sætet for den høieste franske aandskultur [Sorbonne]
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 37)
  • denne kirke kom siden til at blive som en moderkirke for Gulathingslagen og blev sæde for en biskop
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 143 1899)
3.1 
sted, område hvor noe finnes, er lokalisert
SITATER
  • hvad jeg navnlig vil søge, er sædet for drømmene
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 201)
  • du har studert hver krinkel og krok av legemet og aldri funnet forelskelsens sete
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 325 2010)
UTTRYKK
være sete for
romme
; huse
  • foragte mig, fordi min barm ei længer er sædet for en vild ærgjerrighed?
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 72)
  • hjernen er ikke bare sete for tanker, følelser og hukommelse. Den styrer også basale funksjoner og urinstinkter som seksualiteten
     (Illustrert Vitenskap 2003 LBK)
litterært
 bakende
; bak
SITATER
  • han … la sine haandflater under hendes skuldrer, saa under sætet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 216 1925)
  • han var blitt tykkere over maven og bred i setet
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 212 1960)
  • stram godt i setet, magen og i beina
     (Dagbladet 06.04.2013/22)
4.1 
sjelden
 del av klesplagg som dekker bakenden
; bak
fagspråk
 (i ventil, kran) fremstående, smal, slipt kant som ventillegemet ligger an, presses mot (ved lukning)