Det Norske Akademis Ordbok

flat

flat 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLflatt
nøytrum
flatt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flatr; i denne betydningen etter engelsk flat
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som har jevn, horisontal overflate
; som er jevn uten (større) forhøyninger eller fordypninger
1.1 
som har jevn overflate og med større utstrekning i bredden og lengden enn i tykkelsen
; tynn
; skiveformet
1.2 
som er utstrakt etter sin lengste og bredeste side
1.3 
som følger rett, horisontal retning
1.4 
i nøytrum
 friidrett, om løpsøvelse
 på bane uten hekk eller hinder
1.5 
som (ved trykk) har fått to av sine sider klemt nærmere hverandre og derved har fått større bredde
1.5.1 
punktert
1.6 
om batteri
 som ikke lenger produserer strøm
; utladet
2 
flau og skamfull
3 
banal og hverdagslig
; overfladisk
; grunn
3.1 
uten nyanser
4 
om skatt, avgift e.l.
 som utregnes etter fast prosentsats
som har jevn, horisontal overflate
; som er jevn uten (større) forhøyninger eller fordypninger
 | til forskjell fra f.eks. ujevn, rund
EKSEMPLER
  • en flat tallerken
     | til forskjell fra dyp tallerken
  • tidligere trodde man at Jorden var flat
SITATER
  • hans hensigt er at … gjøre anden etage høi og lægge fladt tag paa huset
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 191)
  • på den flade mark
     (Henrik Ibsen De unges forbund 96 1874)
  • [de andre] kravlede om på den flade jord
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 366 1873)
  • nedfor er ej vejen let, som borte på den flade hej
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 31)
  • en flad turisthue
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 82 1899)
  • en flad tåge lagde sig over Nildalen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 293)
  • paa de fladt hvælvede rygge og hauge … var snelaget tyndt
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 6 1903)
  • en flad stentrappe
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 206 1896)
     | trapp med brede trinn og svak stigning
  • den flate maven hennes begynte å runde seg
     (Sissel Lange-Nielsen Bålet 120 1983)
  • det er få bekker i Hole, og de fleste renner i flatt terreng
     (Margit Harsson Stein 237 2000)
UTTRYKK
(kunne) skremme fanden på flat mark
1.1 
som har jevn overflate og med større utstrekning i bredden og lengden enn i tykkelsen
; tynn
; skiveformet
EKSEMPEL
  • kaste smutt med flate steiner
SITATER
UTTRYKK
ikke fem flate øre
muntlig
 ingen ting
; ingen verdier
  • det kostet meg ikke fem flate øre
  • ikke eie fem flate øre
  • siden ikke fem flate øre er rappa, betyr det antagelig at [politiet] har glemt hele greia
     (Ingvar Ambjørnsen De blå ulvene 56 1991)
fy flate
muntlig, eufemistisk, substantivert
 fy faen
  • fy flate. Skal du trene i ferien?
     (Lars Saabye Christensen Gutten som ville være en av gutta (1994) 34)
  • fy flate for et slit!
     (Renate Nedregård Mirakel 42 2011)
  • – fy flate, sa Rita, oppriktig fortørnet. – For noen egoistiske drittsekker dere er
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt 49 1998)
1.2 
som er utstrakt etter sin lengste og bredeste side
 | til forskjell fra stående, oppreist, oppstående
EKSEMPEL
  • legge noe flatt
SITATER
  • da jeg gav ham banehugget, faldt han flad ned på græsvolden
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 33)
  • jeg [ble] liggende som en sild flad paa fjeldet
     (Jonas Lie Rutland 68 1880)
  • den store stygge fugl med kammen fladt på panden strøgen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 35)
  • overført
     
    jeg [kunne] godt være i stue med [gjestene] uden at bli’ trykket helt flad af deres storhed
     (Amalie Pettersen Pettersens 71 1911)
  • vi tar av oss hjelmene …, vi ler litt av håret som ligger flatt inntil hodene
     (Line Nyborg Hund som ser ned 114 2019)
UTTRYKK
slå noen flat
 (grunnbetydning 'slå noen til jorden så han ligger utstrakt')
med den flate klinge
med den brede siden av en sverdklinge
med flat hånd
med innsiden av en åpen hånd med utstrakte fingre
  • [han] fulgte et plutselig raserianfall og fiket til ham med flat hånd
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
ligge flat
om seilbåt
 krenge over så mast og seil ligger (nesten horisontalt)
  • om båten under hard seilas … skulde bli lagt «flat», må den kunne rette sig raskt opp
     (Seilas 1963/55/2)
legge seg flat (for noen)
1 
overført
 forgude
  • fyren må da for faen ha gjort noe ordentlig en gang, som gjør at vi legger oss flate for’n
     (Tommy Sørbø Søppel 122 2007)
2 
overført
 motta (hard) kritikk uten å protestere
; ydmykt beklage og påta seg all skyld
  • jeg godtar ikke at vi har lagt oss flate for noen form for press fra noen [politisk] fløy
     (Aftenposten 1984/343/3/2–4)
  • – Hvis du kommer hjem og legger deg flat, kan du ennå redde [ekteskapet]
     (Nina Lykke Nei og atter nei 222 2016)
  • vi [i forlaget] bør vel legge oss litt flate [fordi forfatteren truer med å skifte forlag]
     (Trude Marstein Egne barn 159 2022)
1.3 
som følger rett, horisontal retning
 | til forskjell fra buet, bøyd
EKSEMPEL
  • prosjektilet gikk i en flat bane
SITAT
  • Ervin Bulku tok rennefart og signaliserte skudd, men slo i stedet en flat pasning til Salihi, som fikk stå helt alene på 15 meters hold og knalle ballen i krysset
     (Sunnmørsposten 23.03.2013/del 2/26)
1.4 
i nøytrum
 
flatt
 friidrett, om løpsøvelse
 på bane uten hekk eller hinder
EKSEMPEL
  • 400 meter flatt
1.5 
som (ved trykk) har fått to av sine sider klemt nærmere hverandre og derved har fått større bredde
SITATER
  • en umaadelig stor tromle, der rullede henover ham og knuste ham ganske flad
     (Alexander L. Kielland Fortuna 265 1884)
  • loft og vægge vilde skrumpe sig sammen. Knuge mig. Klemme mig flad som en flue
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 229 1896)
  • e slik lita jente som står og trykker stumpnesen flat mot et fint, blankt utstillingsvindu
     (Ebba Haslund Middag hos Molla 150 1951)
1.5.1 
punktert
EKSEMPEL
  • sykkelen stod plutselig med flatt bakhjul
SITAT
  • jeg kom ut til fire flate dekk i dag morres
     (Karin Fossum Elskede Poona 230 2009)
1.6 
om batteri
 som ikke lenger produserer strøm
; utladet
SITATER
  • [da de] skal starte bilen om morgenen, er batteriet flatt, som vi sier
     (Aftenposten 1963/592/8/5)
  • flatt batteri er den vanligste årsaken til at NAFs veitjeneste må rykke ut
     (Motor 2006/nr. 2 LBK)
flau og skamfull
SITATER
  • han [smilte] ham ikke flat længer
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 192 1915)
  • nu blev Isak flat, sandelig, glad og flat
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 171 1917)
  • Ola var saa flad, at han ret ikke vidste noget at sige
     (Hans Aanrud Fortællinger III 90 1923)
  • det [var] en flau og flat følelse at ha sittet og skravlet slik skråsikkert og hovmodig
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 140 1929)
banal og hverdagslig
; overfladisk
; grunn
 | til forskjell fra dyp; jf. forflate
SITATER
  • da jeg kom tilbage til Christiania, havde jeg glemt, hvor liden denne bye var mot Kjøbenhavn. Men da saae den mig uendelig flad og ubetydelig ud
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 120)
  • hvor vilde ikke visdommens regler falde flade og usmagelige, når de skulde udtrykkes uden billeder og lignelser, hentede fra det overjordiske?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 359 1873)
  • så vrangt, så tomt, så fladt, så slet er hele slægtens livssyn blevet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 98)
  • han avskydde enhver flat popularisering
     (Tidens Tegn 1931/231/8/5)
  • det er som høi himmel over flate dager
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 252)
  • flate, tomme folk er det nok av
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 139 1929)
3.1 
uten nyanser
EKSEMPEL
  • flate toner, klanger
     | uten overtoner
SITATER
  • [maleren Jacob] Sømme benyttet de «flate farger», praktisk talt uten nyanser
     (Sonja Hagemann De tegnet for barna 95 1986)
  • Burling formulerer denne setningen med klar og flat stemme
     (Håvard Rem Bob Dylan 15 1999)
om skatt, avgift e.l.
 som utregnes etter fast prosentsats
 | motsatt progressiv
EKSEMPEL
  • flat rente, beskatning
SITATER
  • flat tomtebeskatning
     (Ringerikes Blad 1968/170/2/1/2)
  • mellompartienes forslag om flat bruttoskatt på 11,4 prosent
     (Bergens Tidende 1986/250/11/2)