MODERAT BOKMÅLflatt
nøytrum
flatt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.1
som har jevn overflate og med større utstrekning i bredden
og lengden enn i tykkelsen
; tynn
; skiveformet
1.2
som er utstrakt etter sin lengste og bredeste side
1.3
som følger rett, horisontal retning
1.5
som (ved trykk) har fått to av sine sider klemt nærmere
hverandre og derved har fått større bredde
1.5.1
punktert
2
flau og skamfull
1
som har jevn, horisontal overflate
; som er jevn uten (større) forhøyninger eller fordypninger
EKSEMPLER
-
en flat tallerken| til forskjell fra dyp tallerken
-
tidligere trodde man at Jorden var flat
SITATER
-
hans hensigt er at … gjøre anden etage høi og lægge fladt tag paa huset
-
på den flade mark
-
[de andre] kravlede om på den flade jord
-
nedfor er ej vejen let, som borte på den flade hej
-
en flad turisthue
-
en flad tåge lagde sig over Nildalen
-
paa de fladt hvælvede rygge og hauge … var snelaget tyndt
-
en flad stentrappe| trapp med brede trinn og svak stigning
-
den flate maven hennes begynte å runde seg
-
det er få bekker i Hole, og de fleste renner i flatt terreng
UTTRYKK
(kunne) skremme fanden på flat mark
se flatmark
1.1
som har jevn overflate og med større utstrekning i bredden
og lengden enn i tykkelsen
; tynn
; skiveformet
EKSEMPEL
-
kaste smutt med flate steiner
SITATER
-
en flad pakke i avispapir
-
jeg ville … plasere [fjellet] rett over mine tre plageånder og klemme dem flate som flyndrer
UTTRYKK
ikke fem flate øre
muntlig
ingen ting
; ingen verdier
-
det kostet meg ikke fem flate øre
-
ikke eie fem flate øre
-
siden ikke fem flate øre er rappa, betyr det antagelig at [politiet] har glemt hele greia(Ingvar Ambjørnsen De blå ulvene 56 1991)
fy flate
muntlig, eufemistisk,
substantivert
fy faen
-
fy flate. Skal du trene i ferien?(Lars Saabye Christensen Gutten som ville være en av gutta (1994) 34)
-
fy flate for et slit!(Renate Nedregård Mirakel 42 2011)
-
– fy flate, sa Rita, oppriktig fortørnet. – For noen egoistiske drittsekker dere er
1.2
som er utstrakt etter sin lengste og bredeste side
| til forskjell fra stående, oppreist, oppstående
EKSEMPEL
-
legge noe flatt
SITATER
-
da jeg gav ham banehugget, faldt han flad ned på græsvolden
-
jeg [ble] liggende som en sild flad paa fjeldet
-
den store stygge fugl med kammen fladt på panden strøgen
-
overførtjeg [kunne] godt være i stue med [gjestene] uden at bli’ trykket helt flad af deres storhed
-
vi tar av oss hjelmene …, vi ler litt av håret som ligger flatt inntil hodene(Line Nyborg Hund som ser ned 114 2019)
UTTRYKK
slå noen flat
(grunnbetydning 'slå noen til jorden
så han ligger utstrakt')
-
jeg [skulle] slaa ham flat
med den flate klinge
med den brede siden av en sverdklinge
med flat hånd
med innsiden av en åpen hånd med utstrakte fingre
-
[han] fulgte et plutselig raserianfall og fiket til ham med flat hånd(Herman Willis St. Olav LBK 2004)
ligge flat
om seilbåt
krenge over så mast og seil ligger (nesten horisontalt)
-
om båten under hard seilas … skulde bli lagt «flat», må den kunne rette sig raskt opp(Seilas 1963/55/2)
legge seg flat (for noen)
1
overført
forgude
-
fyren må da for faen ha gjort noe ordentlig en gang, som gjør at vi legger oss flate for’n(Tommy Sørbø Søppel 122 2007)
2
overført
motta (hard) kritikk uten å protestere
; ydmykt beklage og påta seg all skyld
-
jeg godtar ikke at vi har lagt oss flate for noen form for press fra noen [politisk] fløy(Aftenposten 1984/343/3/2–4)
-
– Hvis du kommer hjem og legger deg flat, kan du ennå redde [ekteskapet](Nina Lykke Nei og atter nei 222 2016)
-
vi [i forlaget] bør vel legge oss litt flate [fordi forfatteren truer med å skifte forlag](Trude Marstein Egne barn 159 2022)
1.3
som følger rett, horisontal retning
| til forskjell fra buet, bøyd
EKSEMPEL
-
prosjektilet gikk i en flat bane
SITAT
-
Ervin Bulku tok rennefart og signaliserte skudd, men slo i stedet en flat pasning til Salihi, som fikk stå helt alene på 15 meters hold og knalle ballen i krysset(Sunnmørsposten 23.03.2013/del 2/26)
1.5
som (ved trykk) har fått to av sine sider klemt nærmere
hverandre og derved har fått større bredde
SITATER
-
en umaadelig stor tromle, der rullede henover ham og knuste ham ganske flad
-
loft og vægge vilde skrumpe sig sammen. Knuge mig. Klemme mig flad som en flue
-
e slik lita jente som står og trykker stumpnesen flat mot et fint, blankt utstillingsvindu
1.5.1
punktert
EKSEMPEL
-
sykkelen stod plutselig med flatt bakhjul
SITAT
-
jeg kom ut til fire flate dekk i dag morres(Karin Fossum Elskede Poona 230 2009)
1.6
om batteri
som ikke lenger produserer strøm
; utladet
SITATER
-
[da de] skal starte bilen om morgenen, er batteriet flatt, som vi sier(Aftenposten 1963/592/8/5)
-
flatt batteri er den vanligste årsaken til at NAFs veitjeneste må rykke ut(Motor 2006/nr. 2 LBK)
2
flau og skamfull
SITATER
-
han [smilte] ham ikke flat længer
-
nu blev Isak flat, sandelig, glad og flat
-
Ola var saa flad, at han ret ikke vidste noget at sige
-
det [var] en flau og flat følelse at ha sittet og skravlet slik skråsikkert og hovmodig
3
banal og hverdagslig
; overfladisk
; grunn
SITATER
-
da jeg kom tilbage til Christiania, havde jeg glemt, hvor liden denne bye var mot Kjøbenhavn. Men da saae den mig uendelig flad og ubetydelig ud(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 120)
-
hvor vilde ikke visdommens regler falde flade og usmagelige, når de skulde udtrykkes uden billeder og lignelser, hentede fra det overjordiske?
-
så vrangt, så tomt, så fladt, så slet er hele slægtens livssyn blevet
-
han avskydde enhver flat popularisering(Tidens Tegn 1931/231/8/5)
-
det er som høi himmel over flate dager
-
flate, tomme folk er det nok av
3.1
uten nyanser
EKSEMPEL
-
flate toner, klanger| uten overtoner
SITATER
-
[maleren Jacob] Sømme benyttet de «flate farger», praktisk talt uten nyanser
-
Burling formulerer denne setningen med klar og flat stemme
4
om skatt, avgift e.l.
som utregnes etter fast prosentsats
| motsatt progressiv
EKSEMPEL
-
flat rente, beskatning
SITATER
-
flat tomtebeskatning(Ringerikes Blad 1968/170/2/1/2)
-
mellompartienes forslag om flat bruttoskatt på 11,4 prosent(Bergens Tidende 1986/250/11/2)