disse
verb
MODERAT BOKMÅLdisset, disset, dissing 
preteritum
disset
perfektum partisipp
disset
verbalsubstantiv
dissing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`s:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. dirre
BETYDNING OG BRUK
1
være i svakt gyngende, ristende bevegelse
; riste
SITATER
-
[de] trampede saa gulvet dissede
-
Jens Mo klukked af og til saa maven dissed
-
de fete skuldrene disset
-
jeg satt og så på de hårete lårene mine som disset slapt(Jonny Halberg En uskyldig tid 83 2002)
-
store deilige dissende fru Monsen, med sine metertykke flanker
-
det er sei på serveringsfatene, dissende stykker(Niels Fredrik Dahl Mor om natten 26 2017)
-
[en] latter som fikk puppene hennes til å disse(Tom Lotherington Som en sky på himmelen 79 2018)
2
dialektalt
gynge, huske (i gynge,
huske)
; vugge (et barn) på armene (for å roe det)
SITAT
-
tak hit gutten saa skal jeg disse han!