Det Norske Akademis Ordbok

geistlige

100 treff

  • geistlig

    adjektiv som hører til kirken eller presteskapet, som stemmer med, passer seg for kirkens menn presteviet person ...
  • prosterett

    substantiv særdomstol (sammensatt av distriktets prost, to prester og en underdommer) som dømmer i saker mot geistlige tjenestemenn angående tjenesteforseelser jf. konsistoria...
  • overøvrighetsperson

    substantiv person som tilhører overøvrigheten ...
  • læretale

    substantiv (kristen, kirkelig) belæring, forkynnelse ...
  • turebror

    substantiv svirebror ...
  • predisposisjon

    substantiv det å være predisponert ...
  • obediens

    substantiv lydighet som geistlige skal vise overfor sine foresatte ...
  • stiftsdireksjon

    substantiv juridisk enhet som er dannet av biskopen og fylkesmannen som bor i stiftsstaden, og som utgjør den øverste geistlige administrasjon i bispedømmet ...
  • pavemakt

    substantiv en paves geistlige og verdslige makt jf. keisermakt og kongemakt ...
  • riksembete

    substantiv embete med myndighet over hele landet ...
  • gammelmannsstemme

    substantiv gammel manns stemme ...
  • konsiliær

    adjektiv som gjelder konsiler ...
  • konsistorialrett

    substantiv ankedomstol for saker fra de tidligere prosteretter som behandlet saker mot geistlige som hadde forbrutt seg i sin embetsførsel ...
  • kollegiatkirke

    substantiv kirke med et kollegium av geistlige (kapittel) ...
  • rundsnipp

    substantiv snipp med avrundet fasong, især brukt av geistlige ...
  • simoni

    substantiv ulovlig handel med kirkelige ting ...
  • visitasjonsplikt

    substantiv visitasplikt ...
  • vigselsgrad

    substantiv et(hvert) av de tre trinn som ordinasjonens sakrament består av ...
  • confrater

    substantiv tittel for protestantiske geistlige, (geistlig) embetsbror, kollega ...
  • hirdskrå

    substantiv dokument som inneholder lovbestemmelser og regler for den kongelige hird ...
  • latinkyndig

    adjektiv kyndig i latin ...
  • lærdomssete

    substantiv sentrum for stor kompetanse, høyere undervisning ...
  • skipsprest

    substantiv prest ansatt på marinefartøy eller annet stort skip i langfart ...
  • hjemsogn

    substantiv sogn hvor man har sitt hjem, hører hjemme jf. hjembygd ...
  • skolelærer

    substantiv lærer (i grunnskolen) ...
  • klerkemål

    substantiv søksmål reist mot geistlige personer ...
  • jødehat

    substantiv hat mot jøder jf. antisemittisme ...
  • kreml

    substantiv indre, sentral borg i russisk middelalderby ...
  • monsignore

    substantiv tittel for høye katolske geistlige ...
  • oppfinnsomhet

    substantiv det å være oppfinnsom ...
  • ordensmedlem

    substantiv medlem av orden ...
  • sunnittisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for sunnitter til forskjell fra sjiittisk ...
  • sjiittisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for sjiitter til forskjell fra sunnittisk ...
  • camail

    substantiv ringflettet krage som henger beskyttende over skuldre og nakke (og noen ganger hodet), ofte festet til hjelm, krave, overstykke (med hette) båret av paven og høyere geis...
  • stola

    substantiv langt, bredt bånd (med frynser i endene) som katolske geistlige bærer om hals, skulder og i kors over brystet, bredt bånd som norske geistlige bærer over skuld...
  • embetsdrakt

    substantiv drakt, uniform foreskrevet for embetsmenn når de er i tjenesten (i Norge for militære, sivilmilitære, geistlige, visse juridiske embetsdommere og aktor og forsvarer ...
  • fjerdestand

    substantiv stand av eiendomsløse håndverkere og arbeidere (i motsetning til den adelige, den geistlige og borger- og bondestanden) jf. tredjestand ...
  • sutan

    substantiv fotsid frakkelignende hverdagsdrakt for geistlige ...
  • sjelevånde

    substantiv sjelekval ...
  • stutekalv

    substantiv oksekalv, ung, klossete person ...
  • vice versa

    adverb omvendt ...
  • apologi

    substantiv forsvar (i tale eller skrift), forsvar av kristendommen (i tale eller skrift) ...
  • læreembete

    substantiv embete, stilling som lærer ved (høyere) undervisningsanstalt, (kirkelig embete som) kirkens (øverste) autoritet i lærespørsmål ...
  • overhus

    substantiv (halv)del av (det engelske) parlament som ikke er folkevalgt (og som består av adelige, høye geistlige lorder o.l.), til forskjell fra underhus, førstekammer ...
  • biskop

    substantiv menighetsforstander i oldkirken, jf. forstander, øverste geistlige embetsmann i et større distrikt (bispedømme), jf. bisp, blanding av rødvin, sukker og ...
  • prost

    substantiv øverste geistlige ved domkapittel som sammen med biskopen utøver geistlig jurisdiksjon og har økonomisk ledelse, øverste prest ved kollegiatkirke, biskops ...
  • biretta

    substantiv firkantet hatt (med dusk) brukt av katolske geistlige ...
  • eminense

    substantiv tittel for høye katolske geistlige, særlig kardinaler, person med tittel av kardinal ...
  • kumulere

    verb hope seg opp i organismen ved gjentatte doser og fremkalle økt virkning (ofte forgiftning), samle (flere rettskrav) til behandling i en sak, bekle (flere geistlige embeter) p...
  • martyrdød

    substantiv død som en martyr lider ...
  • nådsensår

    substantiv år da enken eller arvingene etter visse embetsmenn, især geistlige, hadde rett til å nyte en viss del av embetets inntekter ...
  • sacerdotium

    substantiv presteskap, kirkelig eller pavelig autoritet til forskjell fra imperium; jf. guelfer ...
  • baccalaureus

    substantiv person med laveste akademiske grad som må tas før magister- og doktorgrad ...
  • byutvidelse

    substantiv utbygging, utvidelse av by ...
  • domino

    substantiv lang maskeradekappe med hette, person som er iført en slik drakt øl og portvin drukket parallelt jf. porsjon ...
  • fradømme

    verb ved dom tvinge til å oppgi, frakjenne ...
  • medbror

    substantiv medlem av en religiøs sammenslutning (munkeorden), lærd korporasjon e.l. sett i forholdet til kolleger, (geistlig) embetsbror, embetskollega, mann, kamerat sett i forho...
  • responsorium

    substantiv vekselsang mellom prest, forsanger eller liturg og menighet, sangledd som fungerer som svarsang, tilsvar etter lesninger ...
  • regelbunden

    adjektiv som er bundet, bestemt av visse (faste) regler, jf. regelmessig, som har avlagt løfte om å leve etter en viss klosterregel jf. regel ...
  • høyerestående

    adjektiv som står på høyere utviklingsnivå enn andre, som står høyere (i anseelse, rang e.l.) enn en annen/noen andre jf. høytstående ...
  • midtgang

    substantiv midtre gang ...
  • oppbevaring

    substantiv det å oppbevare(s), sted hvor noe oppbevares jf. oppbevaringsboks ...
  • sjelepleie

    substantiv sjelelig pleie ...
  • tiltaleord

    substantiv ord brukt i tiltale, henvendelse ...
  • tonsur

    substantiv rundt, glattbarbert område på den øverste del av issen hos katolske munker og geistlige, brukt som tegn på tilhørighet til en monastisk orden eller den...
  • julelitteratur

    substantiv litteratur utgitt i tiden før jul jf. julebok ...
  • stormann

    substantiv fornem, rik, sosialt mektig mann, fremragende, fremstående mann på sitt område ...
  • nonne

    substantiv kvinne som har avlagt klosterløfte, kontemplativ ordenssøster jf. munk, fellesbetegnelse for sommerfugler med farge og mønster på vingene som gir dem likhet...
  • embetsbror

    substantiv person i samme eller samme slags embete som en annen jf. bror ...
  • forgangenhet

    substantiv svunnen tid, svunnen hendelse; fortidslevning; antikvitet ...
  • novise

    substantiv person som har besluttet å gå i kloster og gjennomgår den nødvendige forberedelsestiden, (uerfaren) begynner ...
  • tredjestand

    substantiv (representasjon i den franske stenderforfatning før 1789 av) stand som omfatter det øvre, borgerlige sjikt av den ikke-geistlige og ikke-adelige delen av befolkningen jf...
  • fargeklatt

    substantiv klatt av farge, person som liver opp ...
  • prestedømme

    substantiv en prests gjerning, verdighet, embete, styreform hvor makten ligger hos presteskapet ...
  • dignitær

    substantiv person som innehar et høyt embete i stat eller kirke eller ved et hoff ...
  • kyskhetsløfte

    substantiv løfte avlagt om (livsvarig) kjønnslig avholdenhet jf. kyskhetsbelte ...
  • prebende

    substantiv inntekt tillagt et kirkelig embete, især av jordeiendom, kirkelig jordeiendom brukt til forsørgelse av geistlige, geistlig stilling forbundet med kirkelig eiendom eller...
  • trappestige

    substantiv (mindre) stige med dype trinn (som i en trapp), stige taustige ...
  • velanstendighet

    substantiv god tone ...
  • nødvendighetsartikkel

    substantiv nødvendig artikkel, vare ofte til forskjell fra luksusartikkel ...
  • parament

    substantiv (samling av) geistlige, kirkelige tekstiler (som messeklær, alterduk, forheng o.l.) ...
  • legmann

    substantiv ikke-geistlig (mannlig) medlem av et kirkesamfunn, person som ikke har spesialkunnskaper innen et bestemt fagområde ...
  • primas

    substantiv den øverste geistlige i et land eller en kirkeavdeling, ærestittel for innehaverne av visse erkebispeseter, ærestittel for erkebispene av Canterbury og York, (ikke-...
  • verdslig

    adjektiv som hører til, gjelder, har sammenheng med forhold i verden, i menneskenes samfunn, i menneskelivet, som hører til, er knyttet til jordlivet, den materielle tilvæ...
  • korsang

    substantiv korets sang som ledsager, kommenterer handlingen, det å synge i kor, (lyd av) sang fra kor, sang komponert for, fremført av kor jf. korverk ...
  • myndig

    adjektiv som har nådd en bestemt fastsatt lavalder (i Norge 18 år), og som kan gjøre avtaler og råde over egen formue uten medvirkning av verge, jf. fullmyndig, som e...
  • tunika

    substantiv underkjortel av form som en skjorte eller et linnet, med belte og av og til med ermer, båret som inneplagg eller under togaen, liturgisk kåpe, av form som dalmatika, men ...
  • korstog

    substantiv hærtog for å erobre Det hellige land fra muslimene, jf. kors, kamp for en (stor og viktig) sak ...
  • ledestjerne

    substantiv stjerne som man styrer eller legger kurs etter, person eller (især) tanke, ideal, grunnsetning som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet) ...
  • kirkemøte

    substantiv forsamling av (geistlige) representanter for ett eller flere kirkesamfunn, som er samlet for å treffe (avgjørende) beslutninger om kirkelig lære o.l., øvers...
  • korporlig

    adjektiv fysisk ...
  • oppskjørtet

    adjektiv som har bundet, heftet skjørtet opp (for at det ikke skal være i veien, bli vått e.l.), oppkavet ...
  • pater

    substantiv presteviet medlem av katolsk ordenssamfunn (ofte brukt om alle katolske geistlige), jf. frater, (sosial) far til forskjell fra genitor (biologisk far) ...
  • salvelse

    substantiv det å salve(s), overdrevent eller påtatt høytidelig, høystemt tale- eller væremåte ...
  • imperium

    substantiv rike som omfatter en stor, vesentlig del av verden, keiserlig makt forretningsimperium ...
  • magister

    substantiv (tittel for) lærer (med universitetsgrad), (tittel for) person med magistergrad ...
  • prosesjon

    substantiv (langsomt gående, skridende) rekke av mennesker i høytidelig opptog, jf. festopptog, prosesjon av geistlighet og legfolk under bønn, sang o.l. i forbindelse med k...
  • kåpe

    substantiv langt kappelignende ytterplagg, med eller uten ermer, brukt av menn og kvinner, slikt plagg, brukt som verdighetstegn, særlig for fyrster og høye geistlige, jf. kroning...
  • forteller

    substantiv person som forteller (en historie e.l.), jf. eventyrforteller, forfatter som i en bestemt grad er dyktig i å fremstille levende, livlig, episk, stemme i teksten som forteller ...
  • juridisk

    adjektiv som gjelder jus, rettsvitenskap, jusstudium ...

Viser treff 1 til 109 av 109 totalt