eminense
substantiv
UTTALE[emine´nsə]
ETYMOLOGI
fra fransk éminence, av latin eminentia
BETYDNING OG BRUK
1
religion
tittel for høye katolske geistlige, særlig kardinaler
EKSEMPEL
-
hans eminense, kardinalen av Paris
UTTRYKK
grå eminense
person som øver sterk innflytelse uten å tre offentlig
frem (opprinnelig brukt om kardinal Richelieus medhjelper, pater Joseph,
som tilhørte kapusinerordenen, som har grå kapper)
-
[NN], Norsk Fiskarlags fryktelige formann, som samtidig er stortingsmann og opptrer som Fiskeridepartementets grå eminense og dets egentlige sjef(Verdens Gang 21.10.1949/2)
2
person med tittel av kardinal
EKSEMPEL
-
flere eminenser var til stede