Det Norske Akademis Ordbok

legmann

legmann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt leikmaðr; jf. middelnedertysk lekman; første ledd leg
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke-geistlig (mannlig) medlem av et kirkesamfunn
SITAT
  • sammen med biskoppen har fire geistlige og fem legmenn beseglet brevet
     (Edvard Bull Jemtland og Norge 141 1927)
2 
person som ikke har spesialkunnskaper innen et bestemt fagområde
EKSEMPEL
  • han er legmann i alt som heter kunst
SITATER
  • jeg er igrunden en lægmand i bedømmelsen af malerier
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 35)
  • du, som er lægmand, en profan i faget
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 100 1873)
  • den store, men selvsikre legmann, som Olav Tryggvesson, Nansen eller Macody Lund
     (Erling Winsnes Strandhugg 174 1928)
  • hva kunne da jeg, en legmann med bare de aller enkleste kunnskaper i medisin, gjøre for ham?
     (Jens Bjørneboe Haiene 23 1974)
  • det [er] betimelig å minne om at vi alle er lekmenn når de store moralske og eksistensielle spørsmålene blir reist
     (Thomas Hylland Eriksen Charles Darwin 156 1997)