myndig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLmyndig 
nøytrum
myndig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[my`ndi]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk mundich, tilsvarer middelhøytysk mündec, avledet av gammelhøytysk munt '(retts)beskyttelse'; jf. suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1
især jus, om person
som har nådd en bestemt fastsatt lavalder (i Norge 18
år), og som kan gjøre avtaler og råde over egen formue uten medvirkning
av verge
| jf. fullmyndig
; til forskjell fra umyndig, mindreårig
2
om person eller om vesen og opptreden
som er (eller vitner om at man er) viljefast, bestemt
og sikker
; som vitner om makt og autoritet
EKSEMPLER
-
en myndig dame
-
ha et myndig vesen
-
opptre myndig
SITATER
-
Kroll (strængt og myndigt): «De havde ingen ret til at træffe et sligt valg.»
-
naar han ihukom sin geistlige stand, var han den myndige prælat fra top til taa
-
kunstneren [satte] inn all sin myndige fantasi
-
en myndig … farmor hørte også med til utstyret
-
så er det billettkontroll. Vennligst hold billettene klar, roper en myndig stemme