Det Norske Akademis Ordbok

responsorium

responsorium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; responsoriet, responsorier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
responsoriet
ubestemt form flertall
responsorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[respånso:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin responsorium, avledet av respondere 'svare', se respondere; jf. responsum
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 vekselsang mellom prest, forsanger eller liturg og menighet
2 
kirkevesen
 sangledd som fungerer som svarsang, tilsvar etter lesninger
SITATER
  • Savonarola velsignet ham, mens Lorenzo med fast stemme gjentok responsoriene
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 227 1927)
  • høie geistlige … avsa responsoriet: Ecce mitto angelum tuun
     (A-magasinet 06.06.1931/5 I. Richter)
  • under det tredje responsorium kommer de tre andre [munkene] inn med røkelseskar i hendene
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 8 1999)