Det Norske Akademis Ordbok

fradømme

fradømme 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 ved dom tvinge til å oppgi
; dømme til å miste
SITATER
  • han fradømtes dessuten retten til tjenstgjøring i rikets krigsmakt
     (Aftenposten 1931/272/1/3)
  • morderen stilles for en prosterett og fradømmes sitt geistlige embede
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 18 1976)
  • han må fradømmes retten til å være advokat for alltid
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • nylig leste jeg om en far, som ble fradømt hovedomsorgen fordi han hadde jobb
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
2 
sjelden
 frakjenne