tonsur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tonsuren, tonsurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tonsuren
ubestemt form flertall
tonsurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tånsu:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin tonsura, av latin tonsura 'klipping, barbering', til tondere 'klippe, barbere'
BETYDNING OG BRUK
om katolske forhold
rundt, glattbarbert område på den øverste del av issen
hos katolske munker og geistlige, brukt som tegn på tilhørighet til
en monastisk orden eller den katolske geistlighet
SITATER
-
han [dvs. Luther] kutte fik og rosenkrans og anla sig en stor tonsur| fra visen «Kantate til Lutherjuilæet»; Nicolette pseudonym for Karen Sofie Hanssen
-
hun kunne forskjell på tonsur og titusfrisyre