tonsur
substantiv
UTTALE[tånsu:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin tonsura, av latin tonsura 'klipping, barbering', til tondere 'klippe, barbere'
BETYDNING OG BRUK
om katolske forhold
rundt, glattbarbert område på den øverste del av issen
hos katolske munker og geistlige, brukt som tegn på tilhørighet til
en monastisk orden eller den katolske geistlighet
SITAT
-
hun kunne forskjell på tonsur og titusfrisyre(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)